Sykkel-Bjørn i Øst-Europa

Ferden mot Mongolia på sykkel fortsetter, og når Bjørn kommer til Istanbul har han endelig nådd sitt første store delmål – der Europa møter Asia! Stadig nærmere målet forteller han om hvordan han opplevde å sykle gjennom Serbia.

Nydelig solnedgang i Tsjekkia

Da jeg ankom Praha fikk jeg møtt foreldrene mine som hadde reist dit for å møte meg. Det var utrolig godt å bli bortskjemt med middag og hotell etter flere netter i telt. Og ikke minst få snakket litt norsk igjen! Jeg ble også med dem på ølsmakingskurs, noe som egentlig var en elendig kombinasjon for sykling dagen etterpå. Fikk lekt litt turist og sett meg rundt i byen. Praha var en virkelig nydelig by, hvert bygg ser ut som et kunstverk. Men det er fryktelig innviklet å navigere i så store gamle byer. Brukte flerfoldige timer på å navigere inn til Paris og Roma forrige gang jeg var på sykkeltur. Jeg feiget derfor ut og tok tog inn og ut av Praha.

Familetreff og ølsmaking i Praha!

Syklingen ellers i Tsjekkia gikk overraskende greit, det var godt oppmerkede sykkelstier overalt. Planen etter Tsjekkia har vært å velge minste motstands vei og unngå fjell, slik at jeg ikke ender opp med glatte veier. Syklet derfor langs den østlige grensen av Østerrike helt til jeg traff elva Donau. Fulgte den inn et kort stykke til Slovakia og videre til Ungarn og Budapest. Deretter syklet jeg ned mot Serbia. Planla egentlig å sykle innom Romania, men tar heller Serbia for å få det litt varmere. Når jeg skriver dette er jeg en dag unna Serbia.

Fra Tyskland og til Ungarn har det vært overraskende flatt og enkelt å navigere. Klarte til og med en hattrick og var innom østerrike, slovakia og ungarn på samme dag. Vinden har jeg hatt i ryggen så det hjelper enormt på farten. Det er en ganske tung sykkel men ligger ofte på over 25 km/t . På en god dag blir det over 16 mil. Veldig kjekt når jeg ser på europa som først og fremst en transportetappe fram mot Istanbul. Det er helt klart at dette er feil sesong å reise på, alle trær er bare, nettene er kalde og campingplassernlangs veien er stengt. Det er litt synd for jeg tror denne ruta hadde vært veldig fin å sykle på sommeren, det var vinmarker overalt i Tsjekkia og Østerrike. På hele turen har jeg bare passert én åpen campingplass, og det var i Ungarn. Det blir derfor mye snikcamping, som for det meste har gått bra.

Jeg slo opp teltet like etter jeg ankom Ungarn på kvelden. I det jeg skulle legge meg hørte jeg flere rifleskudd som gikk av et stykke unna, før det gikk over til full automatisk skuddtakt med påfølgende latter i det fjerne. Har ikke peiling på om det var en skytebane eller lokale bønder som hadde det artig, men pakket sammen alt fort og reiste videre. Litt utrivelig, men igjen, litt spenning hører med på en slik tur. Så langt har engelsk vært stort sett helt ubrukelig. Har brukt skoletysken min for å kommunisere. Her er det verdt å merke seg at jeg fikk D i tysk på videregående, så det blir for det meste enkeltord og gestikulering. Det fungerer stort sett bra nok til å skaffe mat og stille enkle spørsmål, men av og til har jeg vært nødt til å bruke google translate. Det blir ikke de store dype samtalene av det men jeg sulter iallefall ikke i hjel. De siste dagene har det begynt å bli så varmt at jeg kan sykle i t-skjorte, er så utrolig herlig å kjenne at det begynner å bli varmt.

Fra Tyskland til Ungarn var det overraskende lett å navigere, selv om enkelte av veivalgene ikke alltid har vært like idéelle. De eneste kroppslige plagene jeg har opplevd er i akillesene som har vært ltt betente. Ikke helt overraskende når jeg går fra et par timer sykling inne til å sykle over 100 km daglig. Har brukt litt hobbyfysioterapi på meg selv med massasje av leggmuskulatur, lagt noen tynne sokker under hælen når jeg går og mye strekking av leggmuskulatur. Plagene har nå begynt å forsvinne helt, selv om jeg sykler hardere for hver dag. Alt i alt så begynner jeg å tro at jeg kan klare dette.

Idylliske landeveier med fantastisk vær

27. mars Serbia
Serbia har virkelig vært en hyggelig overraskelse. Fine veier, vakker natur og en fantastisk gjestfrihet fra så mange forskjellige folk jeg har møtt. Høydepunktet var å bli invitert hjem til folk spontant. Men også små ting som at folk hilser når jeg sykler og roper “bravo!” gjør at jeg føler meg veldig hjemme i Serbia.

Endelig ankommet Serbia!

Underveis når jeg har stoppet opp for å handle på bakeri eller café så har jeg nesten hver gang blitt påspandert både kaffe, brus og lokal plommesnaps. Nord for Belgrad var det helt flatt med god medvind gjennom store landbruksonråder. Når jeg kom sør for Belgrad fulgte jeg mindre veier som gikk parallelt med motorveien ned til Nis. Det gikk veldig fort men det ble litt monotomt med flate veier så bestemte meg for å sykle østover gjennom litt mer kupert terreng. Det var noen ganske seige bakker, den lengste på 12 km, men det var helt klart verdt det. I to dager syklet jeg med så godt som ingen trafikk gjennom virkelig naturskjønne områder, jeg kan telle på en hand hvor mange biler som passerte meg i timen. Serbia er et land jeg godt kunne ha tenkt meg å besøke engang til på en fremtidig ferie, det føles som jeg bare har skrapet i ovetflaten på hva landet har å tilby.

Små landsbyer med gjestfrie innbyggere


I neste innlegg skal vi bli med Bjørn gjennom Bulgaria, på vei mot Istanbul. Vil det være like idyllisk som Serbia viste seg å være? Følg med for å finne ut hva som skjer videre!

 


forfatter_monicaInnlegget er skrevet av Monica Halvorsen Berg

– Media- og kommunikasjonsansvarlig for 3T-kjeden. Monica har lang og bred erfaring innen treningsbransjen, og er blant annet utdannet personlig trener og sertifisert yogainstruktør.

Kontakt: monicahb@3t.no


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *