PT-Profil: Sille Dypveit

Hils på Sille! Hun har jobbet som personlig trener og treneransvarlig på 3T-Solsiden siden de åpnet i 2010. I 2004 opplevde Sille noe hun aldri kommer til å glemme, og som endret synet hennes på trening. Hun fikk beskjed fra legene om at hun hadde en 50/50 prosent sjanse for å overleve.


Alder: 38
Bosted: Heimdal
Sivilstatus: Samboer
Senter: 3T-Solsiden

Hvordan vil du beskrive deg selv?
 Jeg vil beskrive meg selv som en ærlig og blid person. Jeg er stort sett veldig blid, men orker ikke noen gjetteleker. Si det som det er så sparer vi tid og energi.

Når og hvorfor ble du så opptatt av trening?
 Jeg har alltid drevet med noe innenfor trening, alt fra mange år som drillpike til ballett og håndball. I 2004 skjedde det noe som skulle endre mitt syn på trening. Jeg kom i en situasjon der legene fortalte mine nærmeste at jeg hadde 50/50 prosent sjanse for å overleve. Komplikasjoner i forhold til min sønns fødsel gjorde at jeg dro hjem fra sykehuset men en diger blodpropp i bekkenet, som ingen visste at jeg hadde. Jeg hadde ekstreme smerter, men gjorde en selvdiagnosering om at dette bare var bekkenløsning etter fødselen. For å gjøre en lang historie kort, så ble jeg til slutt lagt inn på sykehuset med en massiv blodpropp på venstre side av kroppen og organsvikt. Legene gjorde en formidabel jobb med å reddet meg og ikke minst mitt venstre ben som var enormt stort. Jeg klarte etter en lang stund å forflytte meg selv fem skritt, pusse tennene mine og ha på meg mascara. Det var på det tidpunktet jeg forstod forskjellen mellom å overleve og leve. Jeg hadde overlevd, men skulle jeg leve var det meste opp til meg. Helsevesenet hadde gjort sin jobb, nå var det min tur. Egeninnsatsen kom til å bli avgjørende og det ble den.

Men utfordringene kom i kø. Jeg klarte nesten ikke gå fem meter uten å måtte legge meg ned. Stå oppreist kunne jeg kun gjøre i noen få minutter. Jeg gikk på medisiner som fikk håret til å ramle av og jeg måtte sette sprøyter i magen flere ganger om dagen. Midt oppi det hele hadde jeg en nyfødt baby jeg ikke kunne amme og en samvittighet som var svart som natten fordi jeg ikke kunne være den super-mamma’n jeg tenkte jeg skulle være.

Det eneste jeg kunne gjøre for oss begge var å få mamma’n hans i bedre form. Så jeg stappet gutten i vognen, tok med mat til begge to, booket meg inn på barnepass og begynte å gå mot 3T-Rosten. Gutten var på barnepassen 1,5 time hver eneste dag og han stortrivdes. Jeg trente meg sakte men sikkert tilbake. Jeg husker spesielt godt en dag. Vi brukte kortere tid på å gå til Rosten og jeg klarte å trene flere og flere øvelser uten å måtte ligge på gulvet for å få jorden til å slutte å snurre. Jeg var ganske fornøyd med meg selv når jeg kom inn på barnepassen for å hente sønnen min. Det første de sa når jeg kom inn var: “Å herregud, så flink han har blitt til å gå”. Da innså jeg faktumet; sønnen min hadde tatt sine første skritt på barnepassen på 3T.

Det første de sa når jeg kom inn var: “Å herregud, så flink han har blitt til å gå”. Da innså jeg faktumet; sønnen min hadde tatt sine første skritt på barnepassen på 3T.

 Grunnen til at jeg trener har ingenting med hvordan jeg ønsker å se ut eller at jeg føler jeg MÅ. Jeg kommer aldri til å slutte å trene. Grunnen til at jeg fikk blodpropp er fortsatt i kroppen min og jeg er satt på livslang medisinsk behandling for å unngå at det skjer igjen. Så jeg trener for å hjelpe behandlingen og jeg trener for at kroppen min må tåle mer enn de fleste. For hver nedtur og hver operasjon tenker jeg at jeg skal gjøre kroppen min bedre og sterkere enn noen gang før. Jeg skal gå på fjellet, jeg skal løpe med ungene, svømme i havet og klatre i trær. Jeg skal gi kroppen min alle forutsetninger for å klare seg så lenge som mulig, og treningsfokuset skal være det samme som ble satt i 2004. Livskvalitet!

Hvorfor begynte du som personlig trener?
 Jeg startet som personlig trener for å få lov til å hjelpe andre til et bedre liv. Jeg ønsket å jobbe med noe som kunne være forebyggende til mange sykdommer og skader, men også hjelpe de som sliter med å komme seg opp fra godstolen. 

Hva er det beste du vet med jobben din?
 Det beste med jobben min er uten tvil medlemmene våre og kollegaene mine. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver eneste dag og jeg har gode relasjoner til mange av medlemmene våre. Jeg synes også det er spennende å jobbe med så mange ulike mennesker og caser. Lærer utrolig mye hele tiden! 

Hva er dine beste treningstips?
 Mine beste treningstips er å prøve ut nye ting og godta at alt ikke er like gøy bestandig. Jeg er ikke enig i at trening alltid skal være gøy, men som så mye annet er det en dyd av nødvendighet. Noe du skal gjøre for å ta vare på deg selv. På samme måte som du pusser tenner og tar vitaminene dine så gjør ditt beste for at trening også skal bli en vane. Noe du gjør uten å tenke over det. 

Hva trener du på fritiden?
 På fritiden min trener jeg både styrke og kondisjon. Jeg er veldig glad i å løpe, det har jeg vært siden jeg var en liten jente. Styrke er noe jeg har lært meg nødvendigheten av. Utover det så har jeg hund så det blir noen turer ute. 

Hva er ditt største treningsøyeblikk?
 Mitt største treningsøyeblikk var når jeg stod på en fjelltopp, kald, våt, sulten, vond i bena og innså at all den treningen jeg hadde gjort på treningssenteret hadde gjort meg sterk nok til å klare en tur på 10,5 timer. Dette hadde jeg sett på som uoppnåelig for kort tid tilbake. Det var enormt tilfredstillende!


Ønsker du å trene sammen med personlig trener Sille Dypveit kan du kontakte henne på sille.dypveit@3t.no.


Innlegget er skrevet av Ronja Rosmæl Skauge
– Markedskonsulent for 3T gjennom internship fra BI Trondheim. Ronja studerer markedsføringsledelse hos BI Trondheim, og er lidenskapelig opptatt av trening og fysisk aktivitet.

Kontakt: ronja@3t.no


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *