Du har innsett at nok får være nok. Det som en gang var et par kilo for mye, har nå blitt ubehagelig mange. Det er på tide å gjøre noe med det. Kiloene må av, og de må av nå.
De fleste av oss er litt utålmodige. Når vi bestemmer oss for å få noe gjort, skulle det aller helst ha vært gjort i går. Derfor er det fristende å ty til enkle, kjappe løsninger. Også når det kommer til vektnedgang. Januar er høysesong for diettstart, og det florerer av ulike varianter som lover betydelige vekttap i løpet av kort tid. Kutt ut karbohydrater og du vil rase ned i vekt. Spis mer fett, for fett forbrenner fett. Spis hva du vil i fem dager, gå sulten i to, og du vil trenge et mindre belte. Spis som i steinalderen, og du fjerner risikoen for sykdom. Trenddiettene er kommet for å bli, og du er nesten garantert å finne en som passer deg.
Les innlegget «Dette bør du vite om kosthold og vektreduksjon» her.
Men hva går egentlig disse diettene ut på? Holder de det de lover? Er det helsemessig forsvarlig? Eller er det slik at det som virker for godt til å være sant, faktisk er det? Vi har tatt for oss tre av de mest populære diettene for vektnedgang.
Lavkarbo og LCHF-dietten
Det finnes ulike varianter av såkalte lavkarbodietter, og de varierer i hvor mye karbohydrater som er tillatt i kostholdet. En standard lavkarbodiett er sammensatt av 35-40% karbohydrat (sammenlignet med Helsedirektoratets anbefalte inntak på 45-60 E%), 35-40% fett (Helsedirektoratet anbefaler 25-40 E%) og 20-25% protein (mot anbefalte 10-20 E%). LCHF-dietten (Low Carb High Fat), også kalt Atkinsdietten, følger de samme prinsippene, men her er karbohydratinntaket redusert til mindre enn 20% av det totale inntaket, mens 40-45% av energiinntaket kommer fra fett.
Forkjemperne til lavkarbodiettene argumenterer med at for mye karbohydrater i kosten vil føre til økt blodsukker og dermed insulinproduksjon, noe som gjør at vi legger på oss. Det økte inntaket av fett og protein skal sikre at man kan spise seg gode og mette samtidig som man går ned i vekt.
Mange av oss er langt mindre aktive enn man var før i tiden, og behovet for karbohydrater er i så måte kanskje ikke like stort som tidligere. Men hvis man kutter ned på inntaket av frukt, stivelsesrike grønnsaker og grove kornprodukter, går man glipp av mange viktige næringsstoffer. I tillegg er karbohydrater viktig både for konsentrasjon og treningsprestasjon. Det blir heller ikke satt noen begrensing for hvor mye mettet fett man kan spise. Dette kan være en forklaring på hvorfor lavkarbo har fått kallenavnet «Egg-og-bacon-dietten». Et høyt inntak av mat med mye mettet fett, som bacon, pølser og ost, er ikke helsemessig gunstig. Men hvis man velger matvarer med de sunne fettsyrene, som laks, avocado, nøtter, frø og sunne planteoljer, så er det et positivt utfall av dietten.
5:2-dietten
5:2-dietten er en form for fastediett. Man begrenser energiinntaket til 500 kcal to dager i uka, og spiser som normalt de resterende fem. På de to fastedagene spises det kun to måltider, lunsj og middag, på 250 kcal hver. Kalorirestriksjonen gjør at du går ned i vekt. Samtidig hevdes det at du kommer til å få et lengre liv, da kroppens celler lever lengre på en kalorifattig diett.
Enkelte synes kanskje det høres helt topp ut å bare være på diett i to dager, mens du kan spise som normalt resten av uka. Det er jo en forholdsvis mild overgang fra det vanlige kostholdet. Men hva hvis det vanlige kostholdet er langt fra optimalt? Hvis du vanligvis spiser «dårlig» og næringsfattig mat i fem dager, for så å spise en veldig liten mengde de andre to. Da står du i fare for å ikke få dekket behovet for nødvendige næringsstoffer, og kan i verste fall utvikle mangelsykdommer. Det skal sies at man blir rådet til å spise mye frukt og grønt og redusere inntaket av sukkervarer. Men det er dessverre ikke alle som følger det rådet. I tillegg vil man nok være i et relativt labert humør de to fastedagene, så det er en viss risiko for at det kan gå ut over husfreden…
Paleodietten/steinalderkost
Paleodietten eller steinalderkost går ut på å spise som man gjorde før vi begynte med jordbruk for 10 000 år siden. Da spiste man hovedsakelig kjøtt og fisk, og det man kunne finne av bær, frukt, grønnsaker og nøtter. Dietten inneholder svært lite kornprodukter, og ingen meieriprodukter, belgfrukter eller moderne mat. Tanken bak er at det er denne typen mat kroppen vår er tilpasset til. Forkjemperne mener at ved å gå tilbake til steinalderens kosthold, vil vi unngå utvikling av livsstilssykdommene som det moderne kostholdet bidrar til. De er kanskje ikke klar over at gjennomsnittlig levealder i steinalderen var 31 år, med vanligste dødsårsak som infeksjon og sykdom
Det er positivt at dietten oppfordrer til et økt inntak av sunne matvarer som fisk, frukt, bær og nøtter, og kutter ned på inntaket av «junk food» og andre sukkerrike matvarer. Derimot er det ikke helt heldig at det kan føre til et ganske høyt inntak av rødt kjøtt. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt kjøtt er assosiert med blant annet hjertekarsykdom og kreft. Det er heller ikke optimalt å kutte ut grove kornvarer og magre meieriprodukter fra kostholdet. Da man går glipp av masse næringsstoffer kroppen har bruk for.
La oss kalle en spade for en spade
De fleste dietter har både positive og negative sider ved seg. Det er veldig bra hvis lavkarbo får deg til å øke inntaket av sunne fettsyrer og redusere inntaket av raske karbohydrater. Hvis steinalderkost får deg til å kutte ut prosessert mat og heller lage alt fra bunnen av. Eller hvis 5:2-dietter gir deg et langt (dog sultent) liv. De vil også med stor sannsynlighet holde det de lover i forhold til vektnedgang, da de reduserer det totale kaloriinntaket. Men problemet med disse diettene er at de skiller seg veldig fra et vanlig kosthold, noe som gjør det vanskelig å følge dem over lengre tid. Hva skjer når man går tilbake til mer normal kost? Du legger på deg de tapte kiloene igjen. Pluss ekstra!
Du har hørt de overbeviste diettelskerne mange ganger; «Ja, gjett om det funker! Jeg gikk ned 7 kilo jeg! På to uker! Gangen før der igjen gikk jeg ned 8! Skal begynne på en ny runde på mandag..». Det funker kjempefint sies det. Men hvor effektive er egentlig diettene når man må gå på dem gjentatte ganger? Er det ikke bedre da å gjøre noen enkle endringer med de uvanene man vet man har? Fokusere på å spise litt sunnere. Begrens hyppigheten av hverdagskosen. Ta en litt mindre middagsporsjon. Rør deg 30 minutter om dagen. Og nyt den sjokoladen på lørdagskvelden. Den smaker jo så mye bedre når du har ventet på den en hel uke. Gjør små, men gode endringer som du kan leve med over tid. Det er det som funker.
Ønsker du hjelp til å sette opp et kostholdsprogram som passer for deg? Ta kontakt med vår ernæringsfysiolog Lena Brose ved 3T-Helse. Les mer her eller send mail til rosten.helse@3t.no.
One Comment on “Trenddietter – fungerer de?”