Løping var noe Thea mislikte sterkt, og hun så aldri for seg at hun noensinne skulle like å løpe. Likevel fullførte hun Berlin Maraton med den største treningsgleden, og gleder seg stort til sitt neste store løp. Her er historien om hvordan hun gikk fra 0 km til et fullt maraton. La deg bli inspirert!
Løping i voksen alder var langt fra kjærlighet ved første løpesteg. Min mann har en særs løpeglad familie. Hvert år samler de familiemedlemmer på både svigerfar og svigermors side til løpefest. Mellom 60 og 70 familiemedlemmer samles da til Ringeriksmaraton, Norges største maratonstafett.
Jeg ville gjerne løpe en etappe på ca. 5 kilometer for «svigersvina». Det eneste problemet var jeg hatet løping. Samboer tok meg med på min første løpetur på vårparten 2012. Jeg ble både svimmel og kvalm underveis, men vi tok det rolig og jeg kom meg gjennom. Fant oss ei løype på nøyaktig 5k og dette ble starten på mitt løpeeventyr.
Bli med på løpetrening med 3T du også! Det er gratis for både medlemmer og ikke-medlemmer. Les mer HER.
Jeg trente til vanlig forskjellige gruppetimer på 3T. Zumba var nok favoritten, men dro på andre timer også. Hver lørdag jogget jeg runden på 5 kilometer og det tok ikke mange ukene før jeg merket fremgang, men måtte tvinge meg ut hver eneste gang. Ca. samme tidspunkt fikk jeg telefon fra svigerfar om jeg kunne steppe inn i et firerlag under stafetten, altså løpe 10 kilometer og to etapper! Meget skeptisk takket jeg ja, men først måtte han overbevise meg om at dette kunne jeg faktisk greie.
Strålende fornøyd på Zumba!
Bitt av løpebasillen
Jeg startet etter denne samtalen en liten opptrapping med løpingen. Det holdt ikke med 5 km på lørdager lenger, jeg jogget nå til og fra Zumbatreningen og hver søndag økte jeg lengden på løypa mi, men tenkte ikke mye på fart enda. Var kun det å jogge i flytsonen, høre musikken min på øret og kjenne på denne nyoppdagede gleden av å bare snøre på seg skoene og løpe. Den sommeren dro vi på familieferie til Kroatia og jeg tror jeg sjokkerte alle med å ta med meg joggeskoene. Her ble jeg enda litt mer bitt av løpebasillen. Det å ta seg 5 kilometer før frokost, mens jeg så restauranteiere gjøre klart til åpning av restauranter, se befolkningen gjøre seg klar til ny hverdag, kjenne dunst av lavendel og nyspylt asfalt var rett og slett magisk.
Løpsdagen gikk som en drøm og jeg elsket virkelig stemningen i og rundt løypa, i byen og festen etterpå. Høy på løpeglede og mestringsfølelse utfordret jeg svigerfar til «10 for Grete» under Oslo Maraton en måned etter. Han takket ja, og slo meg med noen minutter. Han utfordret meg tilbake, halvmaraton samme sted om ett år.
På grunn av en liten baby som meldte sin ankomst noen uker før det nevnte halvmaraton, måtte vi utsette planene. Men da Ludvik var 6 uker startet jeg treningen mot Oslo Halvmaraton 2014. Selve løpelykken skulle bli 3T og Jentebølgen. 3T søkte nemlig en «frontperson» som kunne bli med på alle løpetreninger den våren og trene med Personlig Trener (PT) en dag i uken frem til løpet i juni.
Vil du bli med på årets Jentebølge? 3T stiller som stolt sponser, og som 3T-medlem får man rabatt på prisen. Les mer HER.
Fra Jentebølgen sammen med 3T i 2014
Mer strukturert trening
Jeg ble trukket ut som den heldige vinneren 3T skulle fronte gjennom Jentebølgen. Dette ble mitt førte møte med PT, vi fant kjapt tonen og jeg fortalte om min drøm om halvmaraton. Han hjalp meg med periodeplaner gjennom hele sommeren. Satte opp et program med intervaller og i starten gikk det i langintervaller etter pulssoner, samt styrke og selvfølgelig tid til Zumba også. På en av disse langintervallene oppdaget jeg noe veldig nytt. Vel hjemme var jeg i ekstase og hylte «jeg tror faktisk jeg kan løpe i evigheten» Liten «runners high» der.
Via Instagram fulgte jeg flere andre mosjonistløpere og det både motiverte meg og gjorde det mindre skummelt å bli med på løp. Flere damer fra løpegruppen hadde også meldt seg på halvmaraton i Oslo og vi ble en fin liten gjeng som trente sammen nå og da gjennom sommeren. Fikk noen nye vennskap som kommer til å vare livet ut her.
Oslo halvmaraton var fantastisk. Nydelig vær, klar høstluft. Beina og kroppen vel restituert, endelig skulle jeg få min revansje over svigerfar. Vi løp sammen de første 5 kilometerne, jeg kjente jeg hadde mer å gå på giret opp et hakk og så ikke mer til han. Jeg viste ikke om han hadde løpt forbi eller ikke, vel i mål tikket en melding inn 1.46.11 Hurra jeg hadde greid målet på under 1.50, men hadde jeg løpt fra svigerfar? Svaret fikk jeg 4 minutter etterpå da jeg kunne se min kjære svigerfar passerer mållinja. Dobbelt hurra!!! Kjente på at dette vil jeg gjøre mer og lenger. Dro hjem leste løpeblogger om maraton og valget falt på Berlin Maraton. Jeg ga meg selv et år, Berlin 2015 ble mitt mål.
På tide å gjøre ytterligere endringer i treningen, denne gang uten PT. På Vinteren var det ca. tre løpeøkter i uka. To intervaller og en rolig langkjøring. Samt litt styrke og ellers gruppetimer som Tabata, Olympia og litt Zumba i ny og ne. På våren trappet jeg opp løpingen litt mer. Holdt fremdeles på to intervalløkter, men spedde på med en kortere langtur. Målet var å løpe minimum 42 kilometer i uken. Ble med i 3Ts løpegruppe som nå hadde slått sammen gruppen for «Jentebølgen» og «St.Olavsloppet» her ble jeg kjent med flere løpeglade mennesker som har dratt med meg på flere løp. Jo flere løp, jo større løpedilla fikk jeg. Det er så morsomt og nervepirrende før startskuddet går og den mestringsfølelsen man opplever når man krysser mållinjen er ubeskrivelig
Berlin Maraton
Opplevelsen i Berlin er den løpsopplevelsen jeg verdsetter høyest pr. dagsdato. Startet allerede på flyet der jeg kom i prat med Jann Post. Han hørte jeg var en maratondebutant og kom med følgende råd «de første 30 kilometerne må du løpe med hode, de siste 12 med hjertet» dette ble et mantra jeg brukte under løpet. De siste 12 kilometerne kaller jeg derfor «hjerte etappen»
Dagen før maraton samles deltagere fra hele verden til et uhøytidelig frokostløp. 6 kilometer i rolig tempo, mange kler seg ut og det er høy stemning. Midt i løpet startet plutselig noen å klappe, alle fulgte etter og det man hørte var lyden av joggesko mot asfalt, klappende hender og heiarop fra tilskuere. Mer en nok til at jeg fikk tårer i øynene og gåsehud. Løpet avsluttet med en runde rundt den blå løpebanen på den Olympiske stadion og da gikk det virkelig opp for meg: Den dama som hatet jogging og holdt på å kaste opp av 5 kilometer hadde jammen kommet seg helt til Berlin Maraton.
Strålende fornøyd under halvmaraton-markeringen under Berlin Maraton
Selve løpsdagen ble ikke mindre magisk. Også her sol, klar frisk høstluft 43 000 deltakere, 57 band i løypa og ca. 1 000 000 tilskuere. Husker så godt ved kilometermarkering 37 sto den en mann med et digert banner «You are a MARATHONER» da gikk det virkelig opp for meg «det er 5 kilometer igjen, et Jentebølgen løp altså… JEG KLARER DETTE, jeg ER en «maratonner»! Tårene silte og jeg gliste som en tulling. 4, 5 kilometer senere løper jeg under Brandenburger Tor der det var et vanvittig trykk fra tilskuerne. Jeg skrudde av musikken min og bare tok inn den herlige stemmingen. Følelsen av å høre det pipe i matta og skulle stoppe å løpe var merkelig. Over nå? Fikk tiden min av min kjære mann 4.01.07 smått irriterende kan man si, og dermed starten på «Prosjekt sub4».
Berlin Maraton gjennomført!
Nytt mål – maraton under 4 timer.
Måneden før Berlin Maraton 2015 hadde jeg byttet jobb, sluttet som advokatsekretær og begynte som resepsjonsansvarlig og gruppeinstruktør på 3T-Ilsvika. Den sommeren trente jeg uten PT, og det ble det mye «lapskaus» løping med liten skilnad i intensiteten på øktene, langturene gikk for hurtig og intervallene for sakte. Jeg var mye sliten i føttene og merket overgangen fra «sittejobb» til «ståjobb» godt på kroppen.
I år har jeg alliert meg med PT Nicolai Hildre på 3T-Ilsvika som hjelper meg med å trene bedre og smartere mot neste maraton. Det blir Berlin i år også, så skal jeg nok utvide maraton horisonten med andre land, må bare fullføre SUB4 først. Vi fokuserer på at 80 % av øktene skal være i de laveste pulssonene, Kun 20% av treningen er i sone 4/5. Dette fører til mye løpeglede, masse mestringsfølelse og bein som ikke konstant er slitne. Intervallene varierer vi i både intensitet og varighet så jeg går ikke lei.
En dag i uken kjører vi styrketrening der fokus ligger på å styrke bein og kjernemuskulatur. Vi jobber en del med ettbeinsøvelser. Nå skal jeg få lurt inn litt yoga i ukeplanen også, dajeg har stor tro på at yoga sammen de andre øktene vil bidra til at jeg når målet mitt og kommer meg under den magiske 4-timers grensen i september i år. Før den tid venter mange morsomme løpsopplevelser, og blant dem er det verdt å nevne løpetreningene med 3T som starter ved Gamle Bybro 19.30 tirsdag 12. april.
Jeg håper vi ses på løpetreningene! 🙂
Innlegget er skrevet av Thea Foss Bækkevold
Thea er resepsjonsansvarlig og instruktør på 3T-Ilsvika. Hun er lidenskapelig opptatt av trening og løping, og har tatt sitt instruktørkurs gjennom 3T-Akademiet.
