«Bitt av løpebasillen» er et begrep som brukes ofte om de som har nylig har oppdaget gleden med løping og som mer enn gjerne tar seg flere løpeturer i uka. Og det er slett ikke den verste basillen å bli bitt av – snarere tvert imot. Vi vet med sikkerhet at løping har store helsegevinster for både vår fysiske og mentale helse. Og når løping gir en opplevelse av mestring, en gradvis økning i fysisk form og en god dose «runners high», er det ikke rart dette er en aktivitet mange sverger til. I tillegg er løping på mange måter en lettvint aktivitet – alt du trenger er et par løpesko og noen lette klær, så er du klar!
Dessverre møter vi altfor ofte pasienter ved 3T-Klinikken som har opplevd at løpegleden brått har tatt slutt. Plagene de kommer med er som oftest lokalisert i hofte, kne eller ankel. Noen beskriver en relativt brå debuter av plagene, mens andre forteller om plager som har kommet snikene. De aller fleste skadene forbundet med løping er et resultat av økning eller endring av belastning. Vi skal se nærmere på de vanligste løpsrelaterte belastningsskadene og deretter hvordan disse kan forebygges.
Typiske belastningsskader forbundet med løping:
- «Runners knee» (løperkne): Smertene er typisk lokalisert på utsiden av kneet og skyldes ofte endring i treningsmengde, -intensitet eller -hyppighet. Smertene kan oppleves som stikkende, øker ofte i intensitet utover løpeturen og kan ofte oppleves verre i nedoverbakker.
- Akillestendinopati: Ømhet eller smerte lokalisert i akilles eller området rundt. Smerter under og/eller etter aktivitet. Pasienten beskriver ofte morgenstivhet i området. Ofte en snikende debut. Kan bli veldig langvarig dersom man ikke søker hjelp for plagene. Les mer om akillestendinopati her.
- Plantarfascitt: Smertene er oftest lokalisert under foten og gjerne under hælen. Smertene har opphav i en støtdempende hinne som går fra akillessenen og under fotbladet. I et langvarig forløp kan kun det å stå på foten være smertefullt.
- Patellofemoralt smertesyndrom: Noe uspesifikke smerter lokalisert i og rundt kneskålen. Smertene kan kjennes under løping, men også ved langvarig stillesitting, huksitting og lignende. Disse plagene er noe vanligere hos kvinner enn hos menn.
- Legghinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom): Samlebetegnelse for smerter lokalisert langs det fremre leggbenet. Smertene er ofte framtredende ved løping. I tidlig forløp blir det ofte bedre etter at kroppen har blitt oppvarmet, og mange klarer å fullføre treningsøkten. Smerter etter aktivitet som kan sitte i også dagen etterpå er vanlig.
- Tretthetsbrudd/stressfraktur: Kan oppstå ulike steder i kroppen, men i forbindelse med løping er det mest vanlig i ankel og legg. Skyldes ofte brå økning i treningsmengde eller når man begynner å trene igjen etter perioder uten trening. Typiske tegn er lokal smerte og trykkømhet. Hevelse kan forekomme. Viktig å komme i gang med riktig behandling tidlig da det er høy risiko for langvarige plager hvis ikke.
Gjeldende for alle disse plagene er at det er viktig å få kartlagt de underliggende årsakene til plagene og få satt inn riktige tiltak ut fra en god undersøkelse. Sjansene for et kortere forløp av plagene er større jo raskere du kommer i gang med behandling.
3T-Klinikkens behandlere har god kompetanse på løpsrelaterte plager og kan hjelpe deg med å bli kvitt plagene og gjenoppta plagene. Book time til en av våre behandlere her.
Det er heldigvis flere ting du kan gjøre selv for å unngå å få disse plagene. Her er 3T-Klinikkens 5 tips til hvordan du kan forebygge skader i forbindelse med løping:
- Riktig styrketrening kan ha svært stor forebyggende effekt. Jo sterkere muskulatur, sener og leddbånd er, jo høyere belastning tåles. For løpere anbefales både eksplosiv styrketrening med få repetisjoner og høy belastning, og utholdende styrketrening med noe lettere belastning og flere repetisjoner. Utholdende styrketrening kan være fint å gjøre i løpesesongen, mens eksplosiv styrketrening gjerne kan legges utenom sesong. 3T-Klinikken har satt sammen en styrketreningsøkt som er spesielt tilpasset deg som løper, og som fint kan gjøres i løpesesongen.
- Øk volumet av trening gradvis slik at kroppen gradvis tilpasser seg volumet av treningen. Her kan 10-prosent-regelen være et godt verktøy.
- Bruk gode løpesko. Det er ikke nødvendig å kjøpe de dyreste skoene, men bruk sko med god demping og som sitter godt på foten. Husk at dempingen i løpesko har en viss «levetid» og at skoene du kjøpte for 5 år siden kanskje nå har løpt sine mil.
- Unngå for mye løping på asfalt. Om du kan finne noe terreng i form av grus, sti eller skogsvei er dette mye snillere for kroppen da det gir bedre demping til de utsatte leddene.
- En løpsanalyse kan være et godt skadeforebyggende tiltak. En god løpsanalyse kan gi en pekepinn på hvor du har størst belastning under løpingen din og kan derfor være et grunnlag for å optimalisere den skadeforebyggende treningen. Ta kontakt med en av 3T-Klinikkens behandlere for å få gjennomført en løpsanalyse.
Referanser:
