Vi har tidligere skrevet om den økende populariteten til olympiske løft og hvordan rykk og støt utfordrer både bevegelighet, timing, presisjon og styrke. I det tredje og siste innlegget om olympisk vektløfting har vi nå kommet frem til støt.
Olympiske løft – hva er det?
Styrkerykk – en fantasisk helkroppsøvelse
Som ved rykk vil også innøvingen av støt ta utgangspunkt i «ovenfra og ned»-prinsippet. Det vil si at man lærer den eksplosive bevegelsen fra «power position» først, og beveger seg deretter nedover med et startpunkt stadig nærmere gulvet.
Styrkevending
Styrkevending fra hofta (og etter hvert lenger ned på låret) går ut på å bringe stangen fra startposisjon og opp til brystet/skuldrene. Husk låsegrep. I stående posisjon, med stangen hengende i strake armer, bøyes knærne litt før man sparker i fra oppover slik at stanga får maksimal hastighet oppover. I likhet med styrkerykk er det viktig med godt trykk fra hele fotsålen mot gulvet, og i tillegg oppnå full strekk i hofte- og kneleddet. Hvis timingen stemmer vil fotsålene smelle i gulvet og knærne bøyes samtidig som stanga fikseres på skulder/bryst. Behersker man øvelsen kan man etter hvert begynne å ta imot stangen i en dypere og dypere posisjon, lik bunnposisjonen i en frontbøy.
T-skjorte fra Helly Hansen, fås kjøpt hos 3T-Shop HER.
Styrkevending med overstøt
Overstøt beskriver siste del av øvelsen støt i vektløfting. Stanga bringes da kjapt og effektivt fra skulder/bryst og opp til strake armer over/bak hodet mens man utfører en splitt med beina og senker tyngdepunktet. Utgangspunktet før overstøtet er med stangen liggende på bryst/skulder og albuene vendt framover og oppover. Ha grep på stanga, brystkassen opp og fram, og stram opp magen. Tyngdepunktet senkes ved at kneleddet bøyes, mens overkroppen holdes helt vertikal. Kroppen senkes 5-15 cm før knærne rettes hurtig ut i en eksplosiv bevegelse og beina settes ut i splitt samtidig som armene presses ut i strak stilling. Når man reiser seg opp igjen i stående stilling må armene holdes i strak stilling. Foten som er plassert foran i splitten starter alltid jobben med å samle beina. Det er viktig at leggen på fremre fot i splittstillingen er vertikal eller med kneet litt bak fotsålen. Dette vil hindre at tyngdepunktet forskyver seg framover og man slipper dermed å miste vekten foran seg. Bakre fot skal være bøyd, med kun tær og framfot i gulvet.
Frontbøy
Frontbøy er knebøy med stangen liggende på brystkassen med bøyde armer. Etter vært som vekten på stanga blir tyngre, er man i en styrkevending nødt til å ta i mot stanga i en stadig dypere posisjon. Det å være sterk i en frontbøy vil da gi deg et større potensial for å løfte tyngre i en styrkevending. Stangen ligger da også i et grep som er litt bredere enn skulderbredde. Håndflatene blir da liggende under stanga rett på utsiden av skuldrene. Bredden mellom fotbladene bør være omtrent hoftebredde eller litt bredere. I frontbøy er det viktig å jobbe for å holde brystkassen og albuene opp og fram slik at rett rygg og oppreist posisjon i overkropp opprettholdes.
