Achilles tendinopati er tidligere kjent som ”senebetennelse”. Andre brukte ord kan være overbelastning og degenerativ sene. Egentlig passer ikke noen av disse beskrivelsene noe særlig godt på den relativt vanlige smerte tilstanden, ikke på egenhånd.
I dette blogginnlegget skal jeg forsøke, så kortfattet som mulig, å redegjøre for hva achilles tendinopati er og hva DU kan gjøre med det!
Det kan faktisk være litt vanskelig å sette fingeren på og å bruke et passende uttrykk er like vanskelig. Mest brukt i dag (og mest passende på norsk) er nok ”irritasjon”. Irritasjon henger verken alt på en knagg eller diskriminer en faktor relatert til lidelsen, for det er faktisk ikke slik at det en betennelse der, eller at det utelukket er en overbelastning. Noen ganger kan det være fravær av bruk som er skyldig, eller rett og slett misbruk.
Risikofaktorer for å utvikle achilles tendinopati
- Interne faktorer
- Tidligere tendinopati i underekstremitet eller nylig skade
- Alder og kjønn
- Muskelkraft/styrke
- Økt vekt, f.eks. Etter ferie eller skader
- Redusert/endret ankel bevegelighet
- Eksterne faktorer
- Endringer i belastning
- Retur etter avsluttet sesong eller skade
- Endring i trening teknikk
- Aktivitetsnivå
- «Treningsfeil”
- Plutselige endringer i aktivitet – brå økning eller perioder av
- Endringer i belastning – type aktivitet
- Siste endring i trening, f.eks. for en hendelse eller konkurranse
- Varighet av trening (tid per økt)
- Frekvens av trening
- ukentlig avstand (løpt)
”Take home message” : Ikke alle risikofaktorer er mulige å modifisere, for de som er, hvor ofte du trener og økt distanse/meter er trolig de enkleste å kontrollere i kampen mot achilles tendinopati.
Tendinopati kan man grovt dele inn i tre grupper
- Reaktiv tendinopati: hvilket betyr at senen reagerer på en rask økning i belastningen. For løpere betyr dette ofte en stor økning i løpemengde , en reduksjon på hviledager eller en endring i treningstype (f.eks presenterer bakke eller løpshastighet). Det kan også være direkte fra traumer til en sene.
- Det ble antatt at denne reaksjonen er involvert betennelse men vi forstår nå at dette ikke er tilfelle
- Senen sveller, men dette er på grunn av bevegelse av vann inn i eller mot senen sammensettingen og ikke inflammatoriske (betennelseslignende) produkter.
- Et særtrekk en reaktiv sene er at strukturelt det fortsatt intakt og det er minimal endring i kollagen (et protein i bindevevet) integritet (sene sammensettingen)
- En passende forklaring kunne vært; En kortsiktig tilpasning mot overbelastning, hvor senen tykner, som reduserer stress og øker stivhet.
- Sene ”dysrepair” er vanligvis steget som ville følge reaktiv tendinopati hvis senen fortsetter å bli overbelastet
- Den er lik den reaktive trinnet, men den sene strukturen begynner å endre seg
- Det kan være en økning i blodårer og nevral innvokst i senen
- Degenerativ tendinopati er mer vanlig i den eldre utøveren
- Det representerer en reaksjon av den sene til kronisk overbelastning.
- Det er flere seneendringer noe som gjør at den er mindre effektiv i å håndtere lasten.
- Kollagen blir uorganisert og avansert matrise sammenbrudd tar plass
- Ytterligere økning i vaskularisering og nevral innvokst i senen
- Senen kan virke fortykket og knuteaktig, og det er fare for at den kan ryke med langt kommen degenerasjon.
Det er fire stadier eller grader av (achilles) tendinopati:
- Smerter etter trening – forsvinner med hvile
- Lette-moderate smerter under trening (begrenser ikke treningen)
- Sterke smerter under trening (forhindrer normal trening)
- Kroniske smerter (vedvarer også i hvile)
Disse setter nivået for hvor og når rehabiliteringen kan begynne.
Hva fungerer sannsynligvis ikke?
NSAID´S (Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs): eller betennelsesdempende (som ibux og voltaren) er omdiskutert som behandling av seneskader, men likevel relativt vanlig brukt.
Injeksjon (sprøyte) av kortikoidsteroider; er en annen kjent og brukt metode. Den kan være smertedempende mellom 2-6 uker, men ut over dette ser man ikke lengre noen forskjell. I tillegg ser det ut til at senen potensielt ryker og skjer hyppigere hos disse pasientene, faktisk så blir man ofte ekskludert fra forskning om man som pasient tidligere har mottatt denne behandlingen.
Massasje, terapeutisk ultralyd, laser: er også velkjente teknikker brukt på denne pasientgruppa. Effekten på disse teknikkene er uvisst, mye på grunn av få studier som undersøker dette. Per i dag er det uvisst hvorvidt effekten er overlegen andre terapeutiske intervensjoner.
Rehabilitering av achilles tendinopati
*Fritt oversatt fra Tom Goon – The Running Physio. www.running-physio.com
Av dette rehabiliteringsoppsettet vil jeg nå ta for meg kanskje den viktigste og den mest drygende komponenten, å forbedre styrken med enten eksentrisk eller HSR trening.
Eksentrisk styrketrening for achilles tendinopati
Du lurer sikkert på hvor mye skal du trene?
- To daglige treningsøkter – morgen og kveld
- Hver økt med 3 x 15 repetisjoner med strakt kne og 3 x 15 repetisjoner med lett bøyd kne – med en kort pause mellom seriene
- Når du kan gjennomføre treningen i noen dager uten vesentlig smerte eller ubehag, økes belastningen med 5 kg (bruk vannflasker i en ryggsekk)
- Se senter for idrettsskadeforskning sin side her.
Voldsomt, ikke sant? Hva med et alternativ?
HSR (= Heavy Slow Resistance) trening for achilles tendinopati
HSR kan du gjennomføre på følgende måte
- Tre økter per uke
- Hver økt består av tre to-beinsøvelser
- Sittende tå hev med bøyde knær
- Tå hev med strake knær i beinpress maskin
- Tå hev med strake knær i Smith-maskin stående på en vekt skive med stanga på skuldrene
- Tre eller fire sett per øvelse med to til tre minutter hvile i mellom settene og en fem-minutters hvile mellom hver av øvelsene.
- Hver repetisjon skal ta (3 sek. i konsentrisk fase og 3 sek. i eksentrisk fase) totalt 6 sekunder på vei opp og ned på tå
- Repetisjonene og belastningen skal være som følge
- 3 X 15 repetisjon maksimum (15RM) i uke 1
- 3 X 12RM i uke 2-3
- 4 X 10RM i uke 4-5
- 4 X 8RM i uke 6-8
- 4 X 6RM i uke 9-12
Lurer du på hvilke av disse to som er best?
Både eksentrisk og HSR har positive, gode og varige kliniske resultater hos pasienter med achilles tendinopati, men sistnevnte tender til å være assosiert med bedre pasienttilfredshet etter 12 uker men ikke etter 52 uker.
Så hva syntes du, hvis det angår deg? For det er faktisk opp til deg å velge den metoden som passer deg! Ønsker du hjelp fra fysioterapet kan vi hjelpe deg på 3T-Helse, hvor du kan velge mellom behandling eller trening med naprapat, kiropraktor og fysioterapeut.
Innlegget er skrevet av Kay Arne Skagseth
– Fysioterapeut ved 3T-Helse. Kay Arne har særskilt kompetanse innen dry Needling (IMS), behandlingsforløp og rehabilitering av hofteartrose, hoftebrudd og rygg-nakke-skulder.
kay.skagseth@3t.no
Referanser:
Alfredson H, Pietilä T, Jonsson P, Lorentzon R. Heavy-Load Eccentric Calf Muscle Training For the Treatment of Chronic Achilles Tendinosis. Am J Sports Med 1998 26: 360
Beyer R, Kongsgaard M, Kjær BH, Øhlenschlæger, Kjær M, Magnusson PS. Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med. AJSM PreView, published on May 27, 2015
Cook JL, Purdam CR. Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy. Br J Sports Med. 2009 Jun;43(6):409-16
Cook JL, Purdam CR. Is compressive load a factor in the development of tendinopathy? Br J Sports Med. 2012 Mar; 46(3):163-8
Cook JL, C R Purdam. The challenge of managing tendinopathy in competing athletes (Br J Sports Med 2014;48:506-509
Gaida JE, Cook JL. Treatment options for patellar tendinopathy: critical review. Curr Sports Med Rep. 2011 Sep-Oct;10(5):255-70
Glasgow P, Bleakley CM, Phillips N. Being able to adapt to variable stimuli: the key driver in injury and illness prevention? Sports Med 2013, 47, 64–65.
Glasgow P, Bleakley CM, Phillips N. Optimal loading: key variables and mechanisms. Br J Sports Med Published Online First: January 6, 2015
Henriksen M, Aaboe J, Graven-Nielsen T, Bliddal H, Langberg H. Motor responses to experimental Achilles tendon pain. Br J Sports Med. 2011 Apr;45(5):393-8
Kongsgaard M, Qvortrup K, Larsen J, Aagaard P, Doessing S, Hansen P, Kjaer M, Magnusson SP. Fibril morphology and tendon mechanical properties in patellar tendinopathy: effects of heavy slow resistance training. Am J Sports Med. 2010 Apr;38(4):749-56.
Kongsgaard M, Kovanen V, Aagaard P, Doessing S, Hansen P, Laursen AH, Kaldau NC, Kjaer M, Magnusson SP. Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports. 2009 Dec;19(6):790-802
Magnusson SP, Langberg H, Kjaer M. The patogenesis of tendinopathy: balancing the response to load. Nat Rev Rheumatol. 2010May;6(5):262-8
Malliaras P, Barton CJ, Reeves ND, Langberg H. Achilles and patellar tendinopathy loading programmes : a systematic review comparing clinical outcomes and identifying potential mechanisms for effectiveness. Sports Med. 2013 Apr;43(4):267-86
Naugle KM, Fillingim RB, Riley JL. A meta-analytic review of the hypoalgesic effects of exercise. J Pain. 2012 Dec;13(12):1139-50
Silbernagel KG,Thomeé R, Eriksson BI, Karlsson J. Continued Sports Activity, Using a Pain-Monitoring Model, During Rehabilitation in Patients With Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Study Am. J. Sports Med. 2007; 35; 897
Scott A, Backman LJ, Speed C. Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther 2015;45(11):833-841.
Rio E, Moseley GL, Purdam C, Samiric T, Kidgell D, Pearce AJ, Jaberzadeh S, Cook JL. The Pain of Tendinopathy: Physiological or Pathophysiological? Sports Med. 2014 Jan;44(1):9-23
Hart DA, Frank CB, Bray RC. Inflammatory processes in repetitive motion and overuse syndromes; potential role of neurogenic mechanisms in tendons and ligaments. In: Gordon SL, Blair SJ, Fine LJ, ed. Repetitive motion disorders of the upper extremity. Rosemont, IL: American Academy of Orthopaedic Surgeons, 1995:247–62.
Weiler JM. Medical modifiers of sports injury. The use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) in sports soft tissue injury. Clin Sports Med 1992;11:625–44.
Kleinman M, Gross AE. Achilles tendon rupture following steroid injection: report of three cases. J Bone Joint Surg Am 1983;65:1345–7.
Ford LT, DeBender J. Tendon rupture after local steroid injection. South Med J 1979;72:827–30.
