Eirik Myhr Rekstad forteller om sitt første møte med Personlig Trener på 3T-Leangen:
Det begynne å bli ei stund sia æ har delt ei kvardagshistorie med dåkk no. Men no e det dags for det.
Æ har opplevd nå nytt. I en alder av 50 år. Nå spillder nytt som dem sei utom bomringen. Listen carefully, I will tell this ønly vøøøøøns, som nylig avdøde Renè fra Allo Allo villa ha sagt det.
No har det gått 2 døgn siden det starta. 48 tima med smerte, den bli verre for kvar time som går. I går mårrest våkna æ med at æ trudd æ va påkjørt av bussen, enn sånn type buss det sto Hoston eller Budal på før i tia. Tå den typen med lasterom bak og knapt nok plass te passasjera frammi.
I dag tidlig va æ overbevist om at det va et godstog som hadd kjørt over mæ. Med kvar eneste vogn i hele togsettet. Å itj bærre ett godstog, men kanskje to eller tre. Æ e læmster fra topp te tå. Æ slit med å gå ned loftstråppa, æ slit med å sætt mæ, æ slit med å reis mæ, ja æ slit med det aller meste. Æ har et ganglag som Jan Thomas og KjendisFarmen-Tore villa ha nikka gjenkjennende te. Det e vondt fra topp te tå.
Æ e læmster fra topp te tå. Æ slit med å gå ned loftstråppa, æ slit med å sætt mæ, æ slit med å reis mæ, ja æ slit med det aller meste.
Ka har skjedd? Jo, æ har vært på min første årntlie PT-time på 3T. Ka e PT? Jo, det står for Personlig Trener. Ka gjør så en PT? Jo, han eller ho sørge for at du kan hiv over bord alle forestillinga om ka Komfortsone e. Langt over bord. PT’n får dæ te å ta ti så du sjer svart.
Æ va jo så heldig å få klippekort på nånn tima med PT fra Sigrid te julegave. Æ vart jo glad for det sjølsagt og har lagt hauet i bløt for å finn ut ka æ villa bli bedre på. Æ har jo i hele mitt liv innte for få år sia pakka mæ inn i sentrumsblinken av min egen komfortsone når det gjaldt trening. For 5 år sia greid æ faktisk å bikke 120 ikke fullt så flotte kilo. Den fysiske formen va rett å slett på 0. Heldigvis så fikk jo søster Astrid mæ med på de evinnelige Vassfjellturan, og med my variert trening og et likar kosthold så har æ kvitta mæ med 30 kg flesk. Det bli 60 tå de største begeran med Bremykt det. Nok sjølskryt, tebakers te PT-timen og målan med dem.
Æ har jo i hele mitt liv hatt overarma som en Urmaker-lærling, så æ villa gjerne lær mæ å heis mæ opp med bruk av hendern. Sånn type heis sæ opp med haka over den stanga dåkk veit. Nånn som ane korr tungt det va eller? Æ e jo fortsatt rundt 90 kg, det e tungt å heis opp det med Urmaker-hender. Med hjelp tå et strikk greid æ å heis mæ opp da. Fleir gang å faktisk. Men no e det så vondt i kjernemuskulaturen at æ så vidt greie å bruk vanlig roll-on etter en dusj. Det kjennes ut som den der Sterilan-kula e dynka i maursyre.
Æ har jo i hele mitt liv hatt overarma som en Urmaker-lærling..
Så va det med tips fra Sigrid om at æ mått lær mæ å bruk Kettlebells. For den som itj veit det så e det jernkula med håndtak med vekt fra 4 te mangogtredve kilo. Vi begynt med 30 x 3 dype knebøy med ei kule 20 kilo. Det ska æ låv dåkk va tungt. Den siste serien va så tung at det kjentes ut som en fødsel va på gang. Itj det at æ veit nå om fødsel, men litt må æ nå få lov te å kolorer historien med. På fint hete det visst «Goblet Squat». Æ mått spør han trenern ka det her va godt for. Han svart, å det kjenne æ i dag, at det e fint for setemuskulaturen. Eller rævva da. Å da skjønne koffor Sigrid va så ivrig på det med kettlebells. Æ har jo itj nå rævv. Den består jo egentlig bærre tå et høl aller nederst på ryggen. Æ kan jo itj bruk et vanlig drikkebelte eller rumpetaske, alt sig jo nedover te baksia tå låran.
Så gikk vi rett over te nå han kalt for Bulgarsk Utfall. Æ e jo i det hele tatt skeptsisk te Bulgaria, mest på grunn av opplevelsa av en del lugubre bulgarske danseband på Danskebåten. Det va jo også sjølsagt drit-tungt. Å utfordra den balansen æ ikke har nå tå. Eller vi kan si det sånn at æ i det hele tatt e ei kløn i idrett. Æ har kroppsbeherskels som en statue. Stokke stiv og uten koordinasjon. Æ va jo med i idrett som gutongen, men det va itj nå mang talentspeidera som kom på besøk. Et eksempel va en kommentar te min mor fra Slaktarn sjøl, Arnt Johan Eidsmo. Han va ganske ofte å såg på kampan vi spællt på Sørøya Stadion, han bodd jo si om si. Kommentaren te mi mor va, å jada æ hørt det tydelig: «Men det sjer da ut som gut’n har det arti læll…» De bulgarske utfallan vart vel heller å betrakte som Bulgarske Anfall, men æ kom mæ da igjennom på mitt vis. 12 x 6 repetisjona her da.
De Bulgarske utfallan vart vel heller å betrakte som Bulgarske anfall!
Så gikk vi over te min aller største skrekk. Benkpress. Æ prøvd det når æ va i Forsvaret på 80-tallet. Æ holdt faktisk på å drep mæ sjøl under stanga. Helt alein i treningsrommet på Gråkallen. Sia har itj æ prøvd det. Før no. Med koordinasjonen min i friskt minne så vart det med å lær teknikken, kun løft av stanga uten vektskiva på. Det va faktisk vanskelig å få te teknisk. Men som nevnt, æ e ei kløn.
Så va det tebake te Kettlebells igjen. Tohånds sving. Det har æ prøvd før. Å fikk det te faktisk! Applaus te mæ sjøl for den. 30 x 3 her å. Scora vel nok et «størrerumpepoeng» her å ventle…
Slynga. Dags for den no. Fotan oppi håndtakan. Så skull æ lat som æ va ei sag… Kolles skull æ no gjør det? Jo, klassisk plankeposisjon med strak kropp. Ikke sånn jukseplanke med sprættrævv må vite. Så skull æ før kroppen frem og tilbake i ei sagebevegelse. 12 x 3. Siste serien trudd æ faktisk skull ta livet av det siste av magemuskulatur. Driiiiit-tungt.
Djiiiiizez, æ må meld mæ på Sommerkroppen 2017 ska det fortsett sånn.
PT’n henta mæ jo 10 minutt før oppsatt tid så æ fikk jo 10 minutt ekstra. Bonus som han sa det. Æ veit itj æ, det kjennes itj sånn ut no her æ sitt på ei pute. Æ kom mæ gjennom, ska tebake igjen onsdag 8. februar te ny time. I mellomtia ska æ gjennom før alt det som e beskrevet ovafor 3 gang. Djiiiiizez, æ må meld mæ på Sommerkroppen 2017 ska det fortsett sånn. Timen tømt mæ fullstendig for energi, tanken va tom. Det vistes nok tydelig på mæ. Resepsjonsdama på 3T Leangen sa følgende: «Du må ha en YT…» Den gjor godt.
Sjøl om æ i dag kjennes ut som et vrak så trur æ at æ vil anbefale de aller fleste å ta en tur utom komfortsonen i ny og ne. Det gjeld både fysisk og psykisk. I mårra ska æ jobbe på Leangen. Som dopingassistent. Med de stokk stive fotan lure æ på kolles æ ska grei å heng på hestan i hestringen. E æ nå så «heldig» at det e hest som Atle eller Jomar kjøre, så må æ vel lån stolen te ho Iris for å grei å hold følge. Dem kjøre jo i 20-fart oppgjennom hestringen. Det bli tussig.
Så støl som æ e no så e det vel itj tvil om at det herre hjelpe. På sikt. Æ har lyst te å bli sprek nok og lett nok te å spring Halv-Maraton te høsten. Helst under 2 tima. Det e målet mitt i år. Det ska æ grei, æ e vrang nok te det på gammeldagan!
No e det dags for baking av Kvæfjorkake før håndballkampen starte.
Ha ei fin helg folkens!
Delt fra Facebook, skrevet av Eirik Myhr Rekstad, 27. januar.
