«Alle andre kommer til å se KUN på meg!» «Jeg tør ikke dra alene!» «Hva om jeg ramler? Eller driter meg rett ut?» «Alle kommer til å se at jeg er ny» «Det blir for tungt… alle gruppetimer er for de som er godt trent!» «Jeg driver ikke med sånn dansing jeg skjønner du…» Dette er kun noen eksempler på hva jeg får høre da jeg spør enkelte medlemmer om hvorfor de ikke har brukt gruppetime-tilbudet på sitt senter. Forståelig? Tja… Synd? VELDIG.
Innlegget er skrevet for Inspartum Akademi, og er gjengitt på vår blogg med tillatelse.
Nå har jeg jobbet i bransjen i fem år, og kjærligheten min for gruppetreningens unike egenskaper blomstrer mer en aldri før. Gruppetreningstilbudet har heller aldri før vært så stort, variert, allsidig, profesjonelt og komplekst som nå. Likevel så er det noen jeg må bruke lang tid eller aldri klarer å overbevise om at gruppetrening ikke lenger er dominert av 90-talls aerobic, og kvinner i rosa leggvarmere. Andre synes det er skummelt, tror det er for slitsomt, samt sliter med å trosse komfortsonen. Men har vi ikke alle kjent på de følelsene? I en eller annen sammenheng?
Dette innlegget er for de som kjenner seg litt igjen, eller for instruktører som sliter med å overbevise venner, bekjente, familie og medlemmer på senteret sitt om å hive seg med på en time. Jeg håper å gi deg noen tips og triks som du kan bruke på veien mot å delta på din første, eller en helt ny gruppetime!
Komfortsonen. Elsket og hatet. En sone som føles trygg, behagelig og personlig, helt til man tar et skritt utenfor. Her blir ofte tryggheten byttet ut med usikkerhet, klump i magen, spørsmål og frykten for å feile. Dette er ikke følelser man nødvendigvis nyter, men som vi alle en eller annen gang må kjenne på for å oppnå noe, og å vokse som mennesker. Vi vet at vi vil komme opp i situasjoner hvor vi møter følelsen av motstand. Og vi vet enda bedre hvor deilig det er når man kan snu seg i forbløffelse, gi seg selv et klapp på skulderen, og si «Wow, se hva jeg fikk til» eller «Shit, jeg gjennomførte!». Det er ganske digg! Og en følelse jeg nesten garanterer deg etter en gruppetime. I tillegg har du fått trent både kropp og sinn, pustet ut og jobbet i en stor gruppe med andre mennesker. «Vinn-Vinn» spør du meg. Men er det egentlig «så enkelt?»
Noen vil si ja, mens andre kanskje nei. Da er det lurt å se på hvilke fordeler og ulemper du får ved å prøve gruppetrening. Slik ser det ut i mitt hode:
Kanskje tabellen ser helt ulik ut hos deg… Når det er sagt så håper jeg at du fikk noen nye punkter å reflektere rundt.
Treningstilbudet i Norge har eksplodert de siste årene, og de fleste sentre tilbyr nå en jungel av ulike gruppetimer. Ikke bare «sånn dansing» som jeg refererte til i starten av innlegget. Treningstilbudet er her fordi du skal finne det som passer best for deg uansett alder, kjønn, og preferanser. I dagens tidsklemme så må det jo være deilig å komme til en ferdig «snekret» treningsøkt som varer akkurat så lenge du har tenkt, med en instruktør som veileder og motiverer underveis! I tillegg kan du være sosial med andre, oppdage ny musikk og koble ut alt annet. Gruppetreningens unike egenskaper fortjener å bli oppdaget av flere.
HER ER MINE TIPS, RÅD OG TANKER FOR DEG SOM ØNSKER Å KOMME I GANG:
- Gjør deg noen tanker om hvilken type time du kunne tenkt deg!
Dans? Styrketrening? Kondisjon? Tredemølle? Crossfit? Spinning? Yoga? Mobilitet? Aerobic? Step? HIIT (High intensity workout)? Svømming? Tabata? Pilates? Stretch? En blanding av flere ting? Det finnes så mye forskjellig! - Sjekk ut timeplanen på senteret du trener på.
Synes du det er vanskelig å forstå timebeskrivelsene så er det alltids mulighet til å spørre resepsjonisten på treningssenteret ditt, eller høre direkte med en instruktør. Husk – de ansatte er der for å hjelpe DEG! - Sjekk ut intensiteten og varigheten på timene.
Som regel kan timene være rangert i vanskelighetsgrad og varighet på timeplanen. Her er et eksempel tatt fra treningskjeden 3T. De bruker denne forklaringen om navnene på timene sine: «Tallet 20, 30, 45, 60, 75 osv. refererer til lengden på timen i minutter. F.eks Sterkere45. Denne styrketimen varer i 45 minutter. Gruppetimer i sal: A, B og C referer til koordinasjonsnivå på timen. F.eks StepA. Dette er den letteste timen, da StepC er den vanskeligste». Noen sentre kan eksempelvis også bruke vanskelighetsnivå 1,2,3. Sjekk det ut, og forsikre deg om at du finner en time som passer til ditt nivå 🙂 - Skummelt å dra alene?
Hør med en venn, et familiemedlem, med-student, kollega osv. om de ønsker å være med! Treningssenteret tilbyr kanskje også en gratis prøvetime om vennen din ikke er medlem. Om ingen ønsker å være med deg så husk at de fleste drar på gruppetrening alene, det er ikke så skummelt som det høres ut! Min erfaring er at mestringsfølelsen som regel blir enda bedre etter å ha gjennomført alene.
- «Alle kommer til å se på meg og skjønne at jeg er ny!»
Detteer noe jeg hører ofte. Men NEI – alle er som regel kun opptatt av hva de selv gjør, og på å få med seg det instruktøren sier! Du trenger ikke bekymre deg! - Snakk med instruktøren før timen!
Fortell at du er ny, still spørsmål eller spør om tips. Som instruktør selv så vet jeg hvor mye det varmer hjertet mitt at medlemmene tar kontakt. - Tren smart!
La kropp, og hode få tid til å bli kjent med de nye bevegelsene og instruksene fra instruktør. - «Hva om jeg ramler… eller driter meg ut!»
Ingen klarer alt 100% første gang!Som regel må man prøve et par ganger og det er HELT greit! Det å ikke klare alt vil ikke si at du har «driti på draget». Faller du, så er det akkurat som om du gjør det på glattisen, altså den som tenker mest over det er deg selv. Det hadde vært kjedelig om man fikk til alt med en gang, hadde det ikke? - Planlegg!
Mitt siste tips er å sette seg ned en søndagskveld og se over hvordan timeplanen på senteret ditt er i kommende uke. Herfra kan du plukke deg ut noen timer som frister og planlegge treningsuken. Da har du faste tidspunkt å forholde deg til, samt at du kanskje ikke trenger å lage egne økter. Min erfaring er at det kjennes mer motiverende å komme seg på trening når man har satt av tid til det også!
En gang må være den første <3 Vi har alle vært der!
