Jeg heter Bjørn og jobber på blodbanken på St. Olavs hospital. For noen år siden syklet jeg fra Fauske til Roma uten noe særlig trening eller planlegging. Jeg var så sliten når jeg var ferdig at sverget på at jeg aldri skulle røre en sykkel igjen. Et løfte jeg nå bryter når jeg snart er klar for å sykle fra Danmark til Mongolia.
Ideen fikk jeg da jeg så en motorsykkeldokumentar som het «Long Way Round» der Ewan McGregor og Charley Boorman reiste jorden rundt på motorsykkel. Spesielt reisen gjennom Kasakhstan og Mongolia vekket reiselysten og tanken om at det kanskje kunne være mulig å sykle der også. Tanken har ligget og kvernet i hodet i mange år og utviklet seg til en drøm om å klare å sykle til Mongolia. Store naturopplevelser, møte helt forskjellige kulturer og mennesker er noen av grunnene til jeg vil prøve meg på dette. Og så er det alltid artig å få testet seg selv med en ordentlig utfordring.
For to år siden bestemte jeg meg for å gjøre alvor av planene og banket jeg på døra til sjefen min i blodbanken. Jeg ba om å få fri i 8 måneder for å sykle til Kina og til min store overraskelse/glede/skrekk viste det seg å være null problem og permisjonsøknaden gikk igjennom på en dag.
Syklingen vil bli veldig slitsom etter hvert! Turen blir ca 16 000 km, eller strekningen Trondheim – Oslo ca 32 ganger!
Turen starter 27.februar. Ved å starte så tidlig håper jeg å unngå det mest ekstreme og kalde været i Mongolia. Men å starte så tidlig gjør det veldig upraktisk å starte fra Trondheim; å sykle over Dovrefjell i starten av mars frister lite. Derfor blir det litt «juksing» med startstrek i Frederikshavn, Danmark. Turen fortsetter så nedover Europa til jeg kommer fram i Tyrkia. I Tyrkia holder jeg meg nord i landet, da sørsiden av landet er ganske ustabilt politisk. Fra Tyrkia går turen gjennom Georgia og Azerbaijan før jeg tar en ferge over det kaspiske hav til Kasakhstan, og deretter Usbekistan.
Den egentlige planen min var å sykle gjennom Iran og Turkmenistan for å komme til Usbekistan. Men Turkmenistan har blitt såpass vanskelig å få transittvisum til at jeg så meg nødt til å legge om ruten.Etter Usbekistan er det Tadsjikistan og Kirgisistan som skal passeres. Dette blir sammen med Mongolia den tyngste delen av turen. Mye av syklingen her blir å foregå på Pamir Highway, en fjellvei der det høyeste punktet er 4665meter over havet. Deretter er det gjennom Kasakhstan, kort gjennom den nordvestlige delen av Kina og gjennom Mongolia til hovedstaden Ulan Bator.
Reiseruten på sykkel fra Danmark til Mongolia.
Ser frem til nye opplevelser!
Jeg gleder meg til å treffe vanlige folk i andre land, og lære mer om hvordan livene og hverdagen er der. Når man reiser på denne måten vekker det en del nysgjerrighet, og det skal ikke være noe problem å komme i kontakt med folk og starte samtaler. Jeg ser frem til å smake ny mat underveis, etter en lang dag på sykkelen. Georgia er et land jeg gleder meg ekstra mye til å besøke, et land med nydelige fjellområder som enda ikke har blitt turistifisert.
Pamir highway er et annet høydepunkt (metaforisk og bokstavelig) på turen. En fjellvei på 1200 km der halvparten er over 4000moh. Enorme fjell overalt og en skikkelig utfordring mentalt of fysisk. Og det beste til slutt – Mongolia! Landet med verdens minste befolkningstetthet. Endeløse sletter, fjell og en befolkning som lever som nomader fremdeles. Et mareritt logistisk med få veier og langt mellom landsbyer der jeg kan skaffe mat, men det er en del av sjarmen og utfordringen.
For noen år siden syklet jeg fra Fauske til Roma uten noe særlig trening eller planlegging. Jeg var så sliten at jeg sverget at jeg aldri skulle røre en sykkel igjen!
Noen utfordringer på veien..
En slik tur byr på en rekke utfordringer. Temperaturer fra null til 40 grader, tilgang på mat og vann, høydesyke, matforgiftning og visumbyråkratiet til det tidligere Sovjetunionen for å nevne noen. Og ikke minst – syklingen vil jo bli veldig slitsom etter hvert! Turen er på hele 16 000 km, som tilsvarer Trondheim – Oslo 32 ganger!
Det som jeg ser på som det mest sannsynlige problemet som kan få alvorlige følger er matforgiftning. Hvis jeg ikke får det iallefall en gang blir jeg overrasket. Jeg har med hydreringssalter hvis jeg får det, og hvis det blir skikkelig ille har jeg med meg en antibiotikakur jeg kan ta. Hunder kan også bli et problem. Villhunder og gjeterhunder kan være veldig aggresive, og det er en fare for rabies. Kun tre personer i verden har overlevd en rabiesinfeksjon etter at de har fått symptomer. Jeg har vaksinert meg for rabies, men blir jeg bitt må jeg ha en til sprøyte innen 24 timer. Det er nok tusen andre ting som kan gå galt eller være vanskelig, det ligger litt i turen sin natur. Jeg har planlagt så godt jeg kan, men til syvende og sist må jeg ta problemene som de kommer istedenfor å stresse over alt som kan skje. Planen er jo at turen først og fremst skal være en fin og artig opplevelse!
Da jeg syklet fra Fauske fra Roma for noen år siden – endelig fremme og så sliten som jeg aldri hadde vært før.
Mandag 27. februar er jeg klar for det som hittil er mitt lengste sykkeleventyr! Du kan følge meg på ferden gjennom denne bloggen og oppdateringer på 3T´s Facebook-side. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne 8 måneder lange reisen som jeg er sikker på blir en opplevelse for livet!
Innlegget er postet av Monica Halvorsen Berg
– Media- og kommunikasjonsansvarlig for 3T-kjeden. Monica har lang og bred erfaring innen treningsbransjen, og er blant annet utdannet som personlig trener og sertifisert yogainstruktør gjennom Global Yoga.
Kontakt: monicahb@3t.no
