Det er ikke alltid ting går etter planen, og når man skal sykle fra Danmark til Mongolia vil man garantert møte på noen hindringer underveis!
31. mars Bulgaria
Serbia var et land som ga merskap, og jeg vil gjerne reise tilbake dit på ferie ved en senere anledning. Nydelig natur og gjestfrie folk satte sine inntrykk. Kontrasten ble derfor stor da jeg hadde mitt første møte med Bulgaria – det var nemlig ikke særlig positivt! Men – jeg må også innrømme at min negative opplevelse skyldtes mine egne dårlige og mindre gjennomtenkte beslutninger.
Jeg krysset grensen inn til Serbia litt før kl 18 på ettermiddagen med en plan om å overnatte i en skog som ut i fra kartet lå et godt stykke unna grensen. Jeg fulgte veien til jeg kom til skogen, men oppdaget til min overraskelse at skogen hadde en veldig bratt helning, og at det ikke ville være mulig å slå opp telt for natten. I mangel på en bedre plan fortsatte jeg å følge veien, som endte i et stort bebygget villaområde. Det var nå helt mørkt, og etter å ha syklet 14 mil over to fjell samme dag var jeg totalt utslitt. Jeg returnerte jeg til skogsveien, tok på meg de varmeste klærne jeg hadde, og la meg til for å sove på en benk jeg hadde passert tidligere. Sliten og trett tok det ikke lange tiden før jeg sovnet på benken.
I 3-4 tiden våknet jeg brått av bjeffing i det fjerne. Utstlitt forsøkte jeg å sove videre, men bjeffingen kom nærmere og nærmere og det nyttet ikke å sovne igjen. Villhunder er ofte mer aktive på natten, og lusker rundt tettsteder i jakt på mat. Jeg var forberedt på at aggresive løshunder kunne bli et problem underveis, og jeg skjønte etter hvert at dette uten tvil var en mindre heldig situasjon å være i. Til slutt fikk jeg noia og hev meg på sykkelen, og tråkket mot hovedstaden Sofia så fort jeg bare klarte. Jeg kom meg unna til slutt, men det var en ekkel opplevelse. Det ble morgen, og selv om det var litt ubehagelig med nattens dramatikk fortsatte jeg videre gjennom Bulgaria.
Bjørn skal sykle helt fra Danmark til Mongolia, 8 mnd på sykkel helt alene.
Samme dag syklet jeg forbi et truckstopp, da jeg møtte på en gruppe med fem villhunder som lusket rundt området. Først brydde de seg ikke, og det så ut til at det ikke kom til å bli et problem. Men plutselig begynte en hund å bjeffe, og like etterpå la en annen på sprang mot meg. Før jeg visste ordet av det hadde hele gruppen hisset seg opp og løp mot meg i full fart. Jeg hadde en kjepp klar som jeg brukte for å skremme de som kom for nært. Med fem villhunder på sprang etter meg syklet jeg så fort jeg klarte for at de ikke skulle angripe meg. Jagingen pågikk i kun et halvt minutt, men det kjentes ut som en evighet der jeg syklet for harde livet. Jeg klarte å riste de av meg etter hvert, men jeg skal innrømme at jeg ble litt satt ut av opplevelsen. I frykt for å oppleve dette enda en gang sprengsyklet jeg resten av dagen for å komme meg til Plovdiv som ligger midt i Bulgaria. Da jeg kom frem kjøpte jeg tre kebaber, tok inn på hotell og sov 12 timer i strekk. Dagen etter ble raskt bestemt som en hviledag, som kjentes godt ut på kroppen etter hardkjøret dagen før. Når jeg ser tilbake på det i dag angrer jeg litt på at jeg reagerte slik, for jeg føler jeg har gått glipp av hele landet.
I frykt for å oppleve dette enda en gang sprengsyklet jeg resten av dagen!
Hjelpsomme innbyggere
Jeg har spurt folk om hjelp til navigering og de har vært utrolig hjelpsomme. Å finne små sideveier har vært noe vanskeligere her så jeg har for det meste fulgt høytraffikerte veier. Jeg begynte å slite litt da jeg nærmet meg Sofia, og spurte en politimann om hvor jeg kunne sykle. Han fortalte at det var umulig å sykle gjennom hoevdstaden Sofia på grunn av autobanen rundt byen. Dette var ikke rette dagen å få denne beskjeden på, og jeg var definitivt ikke i humør till å snu og sykle flere mil langs samme motorvei tilbake. Jeg fant derfor en jernbanestasjon 5 km fra Sofia og fikk hjelp en meget hjelpsom ansatt. Med miming og noen engelske ord klarte han å forklare når toget gikk inn til Sofia, og når det gikk et tog ut på andre siden, slik at jeg kunne komme til en vei som kunne sykles på.
Vil du sykle inn i litt mer rolige omgivelser? Prøv spinning på 3T!
Han fortalte også litt om Bulgaria, for eksempel at gjennomsnittlig månedslønn bare er på 250 euro. Landet har lave priser, men det er ikke billigere enn at det går rundt. Han snakket med de ansatte på toget og til min overraskelse slapp jeg til og med å betale for biletten. Jeg er litt skamfull over at jeg tok den enkle løsningen med tog gjennom Sofia da jeg hadde håpet på å klare dette uten ekstra transport. Bestemte derfor at jeg får ta veien inn til Istanbul som straff for min lettvinte løsning! Og det kan bli en utfordring, jeg har lest at det er en av de mest kaotiske veiene som finnes. Det blir i alle fall en interessant opplevelse! Jeg har fremdeles en god del kilometer igjen i Bulgaria som jeg skal prøve å ta litt mer med ro. Etter mine flotte opplevelser i Serbia har jeg innsett at det er dumt å behandle hele Europa som en transportetappe, det er mye hyggelige folk å møte og interessante ting langs veien over alt.
Følg med bloggen videre for neste oppdatering fra Sykkel-Bjørn!
Innlegget er skrevet av Monica Halvorsen Berg
– Media- og kommunikasjonsansvarlig for 3T-kjeden. Monica har lang og bred erfaring innen treningsbransjen, og er blant annet utdannet personlig trener og sertifisert yogainstruktør.
Kontakt: monicahb@3t.no
