Fibromyalgi: Trening med kroniske smerter

Elin Johnsen fra ”Bli Ny med 3T” har en ekstra utfordring som en del vil kjenne seg igjen i, nemlig fibromyalgi. Som om nytt kosthold og hard trening ikke var nok – i tillegg kom smertene som knallhard utfordring!

bliny_aug2015-2093

Sammenlignet med andre land er forekomsten av fibromyalgi i Norge høy, i Nord-Trøndelag fant man en gjennomsnittlig hyppighet på 3,2 %. Hyppigst blant kvinner (5 %), menn (1%). Elin er altså en av disse, hun sliter med vedvarende smerter eller mer presist, hun har fått diagnosen fibromyalgi. Hun har med andre ord slitt med disse smertene i godt over tre måneder, noe som er minimumskriteriet, og intensiteten på smertene til Elin varierer både over lengre tid, men også igjennom dagen.

Fibromyalgi betegnes i dag som et smertesyndrom. I ordet syndrom får vi allerede en del hint om plagene, symptomene og selve diagnosen. Ofte betyr også dette at årsaken er ukjent, noe som passer gruppen fibromyalgi veldig godt. I og med at det er en ukjent årsak til fibromyalgi betyr dette også en lang og kronglete vei til diagnosen for svært mange pasienter. Som pasient må man oppfylle en lang rekke kriterier før diagnose kan settes,  og flere andre diagnoser må utelukkes først. Denne prosessen fører til at en god del pasienter føler seg stigmatisert og ikke trodd da det gjelder deres plager, spesielt da diagnosen lar vente på seg.

Smerte er definert som en ”ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektivt. – International Association for the Study of Pain (ISAP)

Ukjent årsak
Hva vet vi så egentlig om fibromyalgi? Til tross for at mye er ukjent rundt selve årsaken vet man likevel en del, fibromyalgi er forbundet med en hel rekke kroppslige reaksjoner. Blant annet innebærer det at kroppens immunapparat blir aktivisert og at det skilles ut stresshormoner som kortisol og adrenalin. Dette skjer riktig nok i andre smertetilstander også. I tillegg vil en lang rekke andre viktige funksjoner påvirkes og endres. Felles for fibromyalgipasientene er at endringene i kroppen, som er slitsomme å leve med, også fører til bekymringer. En situasjon med smerter uten noen påvist årsak kan i seg selv gi bekymringer og psykisk belastning, og dette bidrar til å vedlikeholde fibromyalgi-plagene.

bliny_aug2015-2006

I tillegg vet vi i dag at det å ha kroniske smerter, uansett årsak, kan føre til en sensitivisering (”overfølsomhet”) av i nervesystemet både i ryggmargen og i hjernen (det perifere og sentrale nervesystemet). Denne sensitiviseringen gjør at terskelen for å rapportere og tolke smerte i hjernen senkes. Samtidig opplever de fleste at smertene øker ved fysiske belastninger, nervesystemet anser altså nå fysisk belastning som potensielt skadelig pga denne sensitiviseringen, og dermed resulter det i smerter. Med andre ord, vil man oppleve smerte der det ikke hører hjemme! Og dette foregår altså i sentral nervesystemet (hjernen og ryggmargen), og er utenfor vår bevissthet og kontroll.

Dette kan føre til redusert fysisk aktivitet og dårligere fysisk form, noe som igjen reduserer toleransen for fysisk aktivitet. Dette er eksempler på vonde sirkler som kan vedlikeholde eller øke plagene ved fibromyalgi. Beste tilgjengelige forskning viser til at det er mest hensiktsmessig med generell fysisk aktivitet og fraråder sengeleie, uansett hvor ille det måtte oppleves der og da. Medikamentell behandling bør vurderes ut fra enkeltindividet, og annen passiv behandling bør først og fremst benyttes til å fremme aktive tiltak!

Koker vi det helt ned kan man velge sitt ”hjul”:

Smertehjul_fremgangshjul

Bilde hentet fra statera.no

Nå lurer du sikkert på hvor ble av Elin oppi alt dette, vel hun har som nevnt fibromyalgi. Hennes egen kropp kjemper i mot hennes ønsker. I løpet av prosjektet ”Bli Ny med 3T” hadde Elin og teamet rundt henne et overordnet mål:, øke aktivtetsnivået og redusere kroppsvekten. Det var også her jeg som fysioterapeut så utfordringen: hvordan skulle vi få til å øke aktivitet og intensitet for vektnedgang med fibromyalgi i ballasten? Det hadde jo vært så mye lettere uten!

I starten følte jeg nok at Elin noe motvillig var med på notene, hun gjennomførte de planlagte øktene med personlig trener (PT) og egentreningene, gjorde egentlig alt vi ba om og litt til, men intensiteten skulle vi ønske var noe høyere.

bliny_aug2015-2024

Sammen med Elin pratet vi om hennes smerte, hvordan den kunne variere, opp og nedturer, og hva som hun ofte følte var smertelettende. Jeg prøvde etter beste evne å fortelle om det nevnte, om det var kroppen og nervesystemet som spilte henne et puss og at det per i dag ikke finnes en mirakelkur. Vi konkluderte med at det beste vi kunne gjøre var å prøve og overse smertene. Som dere sikkert forstår nå var nok dette å dra den langt. Sant skal sies, Elin opplevde en forverring av plagene hennes mot slutten ”Bli Ny med 3T” og så seg nødt til øke medisindosen noe for å holde tritt. Elin gjennomførte hele opplegget med glans, med personlig rekorder i flere øvelser!

Underveis i ”Bli Ny med 3T” snakket Elin og jeg også om at om vi mest sannsynlig ikke hadde hatt samme fremgangsmåte om vektreduksjon ikke hatt vært et tilleggs-mål. Da kunne vi helt heller begynt i det små og tillatt nervesystemet og kroppen en gradvis endring, og ikke et brutalt spark i baken.

bliny_aug2015-2067

Elin sammen med sin mann og treningspartner Petter Johnsen.

Alt i alt må jeg si at jeg veldig imponert over hva Elin utrettet underveis i ”Bli Ny med 3T” og ikke minst utrolig stolt! Elin stilte opp på det meste, hvor som helst og når som helst, alt bortsett fra Zumba… Der satte Elin bastant ned foten!


kay_arne_skagseth_jan2014

Innlegget er skrevet av Kay Arne Skagseth
– Fysioterapeut ved 3T-Helse. Kay Arne har særskilt kompetanse innen dry Needling (IMS), behandlingsforløp og rehabilitering av hofteartrose, hoftebrudd og rygg-nakke-skulder.
kay.skagseth@3t.no

 


BlogglistenKilder:

  1. Norsk Helseinformatikk: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/fibromyalgi-oversikt-1193.html
  2. Et muskel- og skjelettregnskap: Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet
  3. Formidlingsenhenten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) Nasjonale retningslinjer for Korsrygg smerter – med og uten nerverotaffeksjon
  4. Wigers SH. Fibromyalgi – en oppdatering. Tidsskr Nor Legeforen 2002;122(13):1300-4.
  5. Fibromyalgia Syndrome: An Overview of Pathophysiology, Diagnosis and Management. Oman Medical Journal, 2012, vol. 27, No 3. Jahan F. Et al.
  6. Central Sensitization: A Generator of Pain Hypersensitivity by Central Neural Plasticity. The journal of Pain. Vol. 10, No 9, 2009 Alban Latremoliere and Clifford J. Woolf
  7. Cogn Sci 2013, 4:1-15. R. Melzack et al.
  8. Sentralt forstyrret smertemodulering kan forklare kroniske muskel- og skjelettsmerter. Fysioterapeuten nr. 1 januar 2004
  9. A pain neuromatrix approach to patients with chronic pain. Manual therapy (2003) 8(3). G.L. Moseley
  10. Bodily illusions in health and disease: Physiological and clinical perspectives and the concept of a cortical ‘body matrix’. Biobehav. Rev.2011.03.013
  11. http://www.iasp-pain.org/ (International Association for the Study of Pain)
  12. Exercise therapy for chronic musculoskeletal pain: Innovation by altering pain memories. Manual Therapy. 2014 1-5. Jo Nijs et al.
  13. Reconceptualising pain according to modern pain science. Physical therapy review 2007;12.
  14. Thinking beyond muscles and joints: Therapists´ and patients´ attitudes and beleifs regarding chronic musculoskeletal pain are key to applying effective treatment. Manual Therapy 18 (2013). Jo Nijs et al.
  15. Bilde; Satera Idrettsklinikk: http://www.statera.no/blog/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *