Fagansvarlig på 3T-Treningssenter, Trude Størmer Vinje (45), var bare 12 år da hun fikk diagnosen skoliose. I flere år slet hun med sterke ryggsmerter på grunn av skjev rygg. Redningen var trening.
Jeg startet å jobbe på 3T i 1995. Da kom jeg til byen som nyutdannet ballettpedagog, og jobbet 50 % på en ballettskole i Trondheim, kombinert med gruppetimer på 3T-Midtby’n og 3T-Rosten. Det var bare de to sentrene vi hadde da, i tillegg til Sluppenhallen. Rart å tenke på at vi nå er 16 senter og 500 ansatte. Da jeg startet kjente alle hverandre. Nå er det stadig nye navn på ansattlistene. Det er veldig kult å se at bransjen fremdeles er i vekst!
Da jeg var 12 år ble det oppdaget at jeg hadde skoliose. Kort forklart – skoliose er en lidelse som gjør at ryggsøylen din former seg som en S. Jeg hadde en såpass markant kurve at jeg måtte bruke korsett i en periode på 4 år, eller til jeg var ferdig utvokst.
I og med at det ikke var så mye kunnskap om skoliose, eller noen spesialister i min hjemby Bodø, ble jeg sendt til Oslo og lagt inn på Sofies Minde. Et ganske fascinerende og skremmende sted å havne som 12-åring. Opprinnelig var det en arbeidsskole for vanføre, men i 1927 ble det åpnet en ny poliklinikk og et ortopedisk verksted hvor man fremstilte alle typer proteser og bandasjer. Der fikk jeg tilpasset mitt korsett som skulle brukes 23-24 timer i døgnet i 4 år, og for å si det mildt – det var ganske ugreit!
Tøff tenåringstid
Jeg slet mye med selvbildet, følte ingen klær passet, jeg mistet alt av former, og så ut som en skikkelig stiv-rygg. Og, at dette skjedde midt oppi puberteten hvor hormoner herjer, og kroppen endrer seg, var ikke noe jeg taklet særlig bra. Løsningen ble enkel: Korsettet inn i klesskapet, mange løgner til mine foreldre, sniking, og dårlig samvittighet. Og konsekvensen: stor forverring av skjevheten, og jeg ble forespeilet operasjon om jeg ikke klarte å snu trenden det siste året.
Lang historie kort – som 16-åring var jeg ferdig behandlet, og med passe skjev rygg og mange formaninger om hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre så begynte jeg for alvor å trene! Jeg hadde vært aktiv med dans hele veien, men 4 år med korsett gjør noe med musklene dine, så jeg startet på Snippen Sol og Helsestudio, og begynte å løfte vekter. Legen min hadde sagt at jeg ikke skulle løfte mer enn 5 kg. Det sklei rimelig fort ut, og jeg syns deg var digg å få litt muskler på koppen.
Ingen løsning å sitte stille
Samme sommer begynte jeg som gruppetreningsinstruktør på ballettstudioet jeg danset ved, og temmelig fort brøt jeg regel nummer to: Ingen tung impact trening. Svømming og ski/sykling var innafor, men gud så kjedelig, så jeg underviste high-impact timer to kvelder i uken, i tillegg til ballett 3 ganger i uken. Det var dette jeg ville gjøre, undervise, og etter videregående tok jeg 3-årig utdanning på ballettpedagog linjen ved Bodø Lærerhøyskole. Selv om jeg har og hadde begrensninger, så var jeg med på alt! Det var viktig for meg at min skoliose ikke skulle definere meg som person, eller bestemme hva jeg kunne gjøre og ikke gjøre.
Det var viktig for meg at min skoliose ikke skulle definere meg som person, eller bestemme hva jeg kunne gjøre og ikke gjøre.
Det var selvsagt dager hvor jeg var ekstremt sliten i ryggen, og det var dager hvor jeg hadde smerter, men jeg fant fort ut at det var ingen løsning å sitte stille. Heller tvert om – de dagene jeg virkelig kjente at jeg hadde en rygg, var de dagene jeg absolutt måtte bevege meg! Kanskje i roligere format, men med fokus på tøying, bevegelighetstrening, rotasjoner og massasje.
Følg Trude på instagram!
www.instagram.com/muscleuptrude
Da jeg rundet 20 år var jeg godt i gang med utdannelse, og jeg var skoleflink! Men en dårlig idé, kombinert med dårlig selvbilde og feil fokus gjorde at jeg gikk inn i et meget destruktivt forhold til mat. Det startet uskyldig, men endte opp i en spiseforstyrrelse som tok mye av min energi og tid i flere år. Jeg mente selv at jeg hadde god kontroll, selv om skammen var stor etter hvert sprekk. Jeg hadde bulimi.
Disse årene trente jeg veldig lite styrketrening, og var mer opptatt av å komme inn i en spesiell buksestørrelse, enn å ha en sterk og sunn kropp.
Disse årene trente jeg veldig lite styrketrening, og var mer opptatt av å komme inn i en spesiell buksestørrelse, enn å ha en sterk og sunn kropp. Jeg hadde flere oppgjør med meg selv, og på et tidspunkt var jeg så sliten at jeg innså at jeg var helt nødt til å gjøre noe. Og nok en gang ble styrketrening min greie. Sakte men sikkert klarte jeg å erstatte tomrommet etter mat med god og konstruktiv trening, noe som endte opp i en fitnesskonkurranse i 1998.
Treningen ble min medisin
Treningen ble min medisin både for ryggen min, og for min psykiske helse. Jeg er vanvittig glad for at jeg havner der jeg havnet, og jobben i 3T har gitt meg muligheter som jeg er veldig takknemlig for i dag. Jeg har undervist det meste av gruppetrening, fått vært med på kurs og tatt sertifiseringer, testet ut de merkeligste treningsformene, og testet ut de beste treningsformene. Jeg har stilt i fitness, jeg har fått pris som Norges beste spinninstruktør gjennom NIH, jeg har fått kjøre timer i Sverige og på Conventions utenom 3T. Jeg har fått bidra i en treningsbok, jeg har vært gjest i to podcaster, og jeg har en trygg og sikker arbeidsplass. I tillegg har jeg møtt mange fantastisk flotte mennesker som har beriket mitt syn på trening og helse.
I dag er jeg 45 år, og jeg har aldri vært sterkere! Både mentalt og fysisk. Jeg har lite smerter i ryggen, læringskurven er fremdeles stigende, og jeg syns trening og helse er fantastisk å jobbe med. De siste årene har jeg fokusert mye på en treningsform som heter calisthenics. Calisthenics er enkelt forklart trening med egen kroppsvekt. For meg, akkurat nå, er dette trening som «avlaster» ryggen, samtidig som jeg styrker hele kroppen. Typiske calisthenics øvelser er pullups, muscle ups, håndstående, en del statiske øvelser som krever god grunnstyrke i mage/rygg, skuldre og håndledd. I tillegg så praktiserer jeg en del yoga for å holde bevegeligheten ved like, og ikke minst for å jobbe med rotasjon, som er svært utfordrende og samtidig viktig for meg.
Podcasts!
Hør Trude snakke om skoliose, trening og motivasjon i podcasten til School of Calisthenics. (44 min.)
Enda mer personlig og lengre intervju med The Scoliosis Warrior Podcast. (1 time 25 min.)
Motivasjonen endret seg
Da jeg var rundt 20 år lå motivasjonen til trening mye mer i det estetiske, og det var viktig å trene for å oppnå slik eller sånn utseende. Men nå er treningen noe jeg gjør fordi jeg syns det er gøy! Det gir meg masse energi, jeg er motivert til å lære nye måter å bruke kroppen på, og jeg mestrer stadig nye skills. Mestringsfølelsen er like sterk i dag som da jeg var barn, og jeg elsker å teste ut nye greier.
Jeg gidder ikke å fokusere på det jeg ikke klarer så bra. Jeg har sluttet helt med øvelser som jeg lenge har følt jeg burde gjøre. Grunnen er at det ikke gir meg den samme gleden lengre, i tillegg til at jeg blir trøtt i ryggen på en ikke-positiv måte. Av samme årsak er jeg ikke glad i å løpe, så kondisjon trener jeg helst på spinnsykkelen, eller så «gågger» jeg i skogen med hudene mine. Gågge = gå mye, jogge bittelitt. Jeg er fremdeles glad i å danse, men det gjør meg veldig sliten så det er en «treat» jeg unner meg selv inn i mellom.
Mitt motto er «det er aldri for seint!» Og det er det virkelig ikke. #iamascoliosiswarrior
Innlegget er skrevet av Trude Størmer Vinje
– Fagansvarlig på 3T-Treningssenter
Kontakt: trude@3t.no
Instagram: @muscleuptrude
