Ingen blir god alein!

Vi har fått Rune Glørstad fra Tjukkasbloggen.no til å fortelle litt om hans forhold og erfaringer med PT på sin reise fra 250 til 115 kg. 

«Hva har det å bruke PT betydd for deg?»

– Jeg fikk spørsmålet her forleden dag av noen som vurderte det samme for å nå sine mål. Mitt svar var kort og enkelt:

«Svært mye»

Jeg betrakter det som en stor feil og tabbe at jeg prøvde å fikse alt alene den dagen jeg bestemte meg for å endre mitt liv 1. januar 2008. Joda, jeg var flink alene også, men det varte liksom ikke helt inn til der jeg satte mine mål. På et eller annet tidspunkt snudde pila og sakte, men sikkert var jeg på veg tilbake til mitt gamle liv.

På sitt aller tyngste veide Rune hele 250 kg.

Jeg var massive 250 kilo 1. januar 2008. I løpet av 3 år gikk jeg ned til 155 kg, og det var en fantastisk opplevelse. Tenk på det, jeg er bare 155 kilo var tanker jeg hadde i hodet ved slutten av 2010. Det var så fantastisk at jeg begynte å slurve. Sakte men sikkert begynte jeg å gå opp i vekt igjen. Jeg la på meg ca en kilo i måneden og det fortsatte jeg med i over 3 år. Når pila nærmet seg 200 kilo igjen tok jeg et møte med meg selv. Hva har jeg gjort feil?

Status 2019, så å si alt overflødig fett er forbrent og erstattet med en solid porsjon muskler. Vekt-nåla stopper på 115 kilo og helse og humør er på en all-time high!

PT

Jeg ønsket å bygge lag i prosjektet mitt, men hvordan? To personer tipset meg om å tenke nytt, se alt på en ny måte, oppsøk et miljø der de var gode på, ja nettopp livsstil.

«Skaff deg PT, Rune»

Det var rådet fra begge to med noen måneders mellomrom. Egentlig ble jeg skremt av tanken. En mann på nærmere 200 kilo skulle bruke PT? Hvilke øvelser skulle jeg kunne gjennomføre jeg som har problem nok med å reise meg fra en stol. Ikke hadde jeg kule klær heller, og ikke synes jeg det var gøy å tenke på at jeg skulle dusje på nytt senter. Det var slike tanker jeg fryktet mest av alt.

Min første skogstur med Ronny oktober 2014. Vi gikk i «mitt terreng» og plutselig stod jeg fast i myra. I 20 minutter stod jeg fast her før Ronny fikk dratt meg løs. Når det gjelder livsstilen hadde jeg stått i slik ei myr i over 20 år.

Jeg tok kontakt med PT Ronny Fevåg, en barndomskompis og som jeg visste jeg hadde god kjemi med, i hvert fall hadde vi det for 20 år siden sist gang vi møttes. Det er viktig med god kjemi i et langt løp. Det tok et par uker fra første henvendelse til vi endelig var i gang. De første øktene gjorde vi ute i skogen i terrenget jeg var vant til å gå i. Under aktivitet utløser man endorfiner og da er det lettere å dele informasjon som man er avhengig av å vite for å kunne hjelpe deg. Samtidig kartla Ronny motorikken min i ro og fred slik at han kunne legge en plan for hvilken aktivitet jeg kunne utføre, og ikke minst hva som var mulig på sikt selv om jeg hadde slitte knær, hofte og skulderskade. Gradvis la han om kostholdet mitt og sa jeg måtte begynne å lage mat selv.

«Jeg lage mat, er du blitt gærn?

«Rune, klarer du å lære deg å lage en rett i måneden?»

«Ja, selv jeg skal klare det»

Flott, gjør du det kan du lage over 20 retter om 2 år. Du trenger ikke å spise noe du ikke liker. Det finnes et hav av muligheter når det gjelder mat som er fornuftig for ditt lange løp, for vit det, dette er et langt løp. Jeg kan fortelle deg hva som er greit i begynnelsen. Etter hvert vil du håndtere dette på egenhånd, sa en oppmuntrende Ronny Fevåg.

1. november 2014 på Rønningen gård. Gnisten i øynene er ekte og viser betydningen av å være på et lag.

Etter hvert som vi på nytt ble bedre kjent igjen så la han planer om hvilke mål vi skulle ha med treningen. Hva jeg kunne utføre der jeg var, og ikke minst hva jeg kunne utrette på sikt. Det er viktig for motivasjonen å koble på flere ting man har framgang på, og ikke bare vektreduksjon.

Ronny snakket om en «funksjonell kropp i hverdagen.» Det er på mange måter hans mantra. Han snakket om helt enkle ting som å reise seg fra senga, eller en stol, hente ned et fat øverst i skapet og så videre.

Han snakket om det å betale skatt, og det var hans kode for en gang begynne å jobbe igjen. Da jeg møtte Ronny hadde jeg vært ufør i 10 år. Allerede på vår første trening inne måtte jeg sette meg opp og ned på ei kasse gjentatte ganger. Det var en av flere øvelser selvsagt. Han målte framgangen min uke for uke, ga motiverende tilbakemeldinger om framgang jeg ikke la merke til selv. Så var det ute på gulvet å gjøre øvelser med 2 kilos lodd i hver hånd. Vi bygde stein for stein. Det var sikkert og langsiktig. Da jeg ble for ivrig så holdt han meg igjen.

Etter en måned var jeg klar for dette. 2 kilos lodd i hver arm og reise seg opp og ned. Hvor ender dette, var min tanke.

«Ingen får hoppe i Vikersund i sitt første hopp» sa han selvsikkert. En av de viktigste egenskapene til PTen er å holde igjen slik at man ikke skader seg eller trener for mye og hardt.

Får man likevel skader har PTen evnen til å trene alternativt, eller «rundt skadene» som min PT sier.

4 års plan

Sammen la vi et 4 års langt løp. 2 år til vektreduksjon 2 år til operasjoner og opptrening etter operasjoner. Har man vært så stor som meg er det nødvendig å fjerne hud. Jeg la kalkyler på alt i starten av prosjektet, også økonomi. Jeg oppgraderte helsa mi som den absolutte førsteplass i livet. Det viktigste jeg måtte bruke penger på var pengene jeg brukte på helsa mi. En del av valget mitt var å bruke penger på PT for kanskje ga deg meg «edgen» jeg trengte for å endelig lykkes? Nærmere 5 år etter at jeg tok det bevisste valget så lar jeg «tallknuseren» tale sin egen sak:

På Helkansetra på veg ned fra Geitfjellet var det klart for push-ups på benk. En del av pakken for «funksjonell kropp i hverdagen.»

Vi la en plan om 1.1 kilo vektreduksjon i uka første året. Vi regnet 50 uker for 2 uker måtte jeg ha fri fra fokuset ved å gå ned i vekt. Det betyr 55 kilo på ett år. Underveis lærte vi at å ha fokus på vektnedgang i 50 av 52 uker ble for mye. Det kalles «observasjonseffekten» som kanskje er den viktigste oppgaven din PT har på dine vegne. Vi bestemte oss for å følge «skoleåret» i mitt prosjekt. Det vil si sommerferie, juleferie, vinterferie og påskeferie. 41 uker hadde jeg fokus på det å gå ned i vekt i løpet av det første året. PTen har også som oppgave å ta vare på DEG underveis. Ikke fikk jeg lov til å spise for lite mat underveis heller.

«Å spise for lite mat er som å pisse i buksa for å holde varmen.»
– Ronny.

Han forklarte meg viktigheten av å bevare mest mulig muskelmasse underveis. Det gjøres ved å spise nok mat.  Går man ned mye i vekt mister man også muskelmasse og forbrenningen senkes. PTen kan fortelle deg hvor mye mat du bør spise ut ifra aktivitet og estimert forbrenning. Det er ikke kunnskap jeg satt på før jeg begynte i hvert fall.

41 uker ganger 1.1 kilo blir 45.1 kilo så hva fikk vi? Vi endte på 68.4 kilo første året. Temmelig nøyaktig 50% mer enn det vi kunne forvente ut ifra ukene som var satt av! Hvorfor?

8. februar 2015: På trugetur med treneren og gnisten er på plass hos begge.

Fordi jeg syntes det var gøy. Fordi jeg følte jeg tilhørte et lag, et lag som var mitt, og som brydde seg om meg. Fordi vi fant feilkilder underveis som f eks hvor viktig hvile og søvn var. Den viktigste koden jeg knakk var å bygge lag rundt mitt prosjekt. Laget begynte på mange måter ved at jeg kontaktet Ronny, min PT. Da var det på mange måter lettere å involvere flere personer i prosjektet. Laget har vokst seg større enn jeg noen gang kunne ane, ja akkurat som Forrest Gump, men i mindre skala. Forrest Gump kan brukes som forbilde for mange selv om filmen er en fiksjon. Han bygde lag over alt han kom, ja, uten at han visste det selv og i utgangspunktet satt på små ressurser. Det lå likevel stor innsats bak alt han gjorde, for ingen gjør jobben for deg.

 

Bruker jeg PT i dag?

Ja, jeg bruker fortsatt PT den dag i dag. Hvorfor spør mange, du er jo så flink til å trene, du har da slik kontroll på det du gjør?

Rune og Ronny oppsummerer sitt løp så langt.

Den dagen man føler man har kontroll er man kanskje i ferd med å miste sin kontroll? Det er da kiloene sakte, men sikkert sniker seg på igjen. Det er da man unnlater å fokusere på en rimelig sunn hverdag eller hopper over ei trening her og der. Det begynner i det små så utvikler det seg til lengre perioder. Det er derfor jeg bruker PT selv om det ikke er like mye som før. Dessuten er det dødskult. Vi lager nye mål sammen, og jeg er ivaretatt på en svært god måte.

Jeg ofrer gjerne en bytur i måneden og bruker pengene på helsa mi istedenfor.

For innerst inne vet jeg at det ikke er lenge til neste sommer, vinter, jule eller påskeferie. Da koser jeg meg som alle andre, men med ei helt annen helse enn om jeg ikke gjorde det.

Du ser ofte Rune og Ronny i aksjon på 3T-Ilsvika.

Tips: Prøv PT og sjekk ut om det er noe du kunne tenke deg å fortsette med. Det finnes flust av PTer som er gode på akkurat det du ønsker å utvikle deg i. Dans, spinning, yoga, bassengtrening, boksing, vektløfting, styrkeløft, langrenn, ja hva enn du måtte ønske. Jeg er helt sikker på at det finnes noen for akkurat DEG!

Og husk en ting: «Ingen blir god alein»

Hvor er vi nå? Sammen med treneren har vi plukket markløft som den øvelsen jeg skal trene på minst en gang i uka i vinter og vår. 28. februar nådde vi målet med ny pers på 190 kg.

 

Vil du lese mer om Runes bemerkelsesverdige historie anbefaler vi at du følger han på sin egen blogg, tjukkasbloggen.no. Her går Rune i dybden på de fleste temaer relatert sin ferd fra 250 kg til å bli en mann i sin beste form.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *